Slutt

De satt i hver sin bil og ropte på hverandre gjennom vinduene. Det regnet, og dugget la seg på innsida av rutene. Med smokk i munnen og koseklut i hånda satt de der, ropte og veiva med klutene. To treåringer på vei hjem fra barnehagen. De har vært som hund og katt. De har bæsja i skuret sammen. De har tulla og tøysa. De har delt. Og de har bitt.

Den ene skal ha ferie, og den andre skal flytte. Hun ene har blitt misunnelig på han andre og hun vil også flytte. Vi forteller at det har vi allerede gjort, og dèt gidder vi ikke igjen. Det hjelper ikke. Han har blåbær i hagen og de to har allerede sitti oppi en busk og plukka. Hun var solgt.

Idag var det et farvel gjennom duggete, regnvåte vinduer. Til høsten ses de ikke i barnehagen igjen.


Mor er trist.

Sommermål og leserhjelp

1. Få ut finger'n og legge heklenett og heklepose i Epla-butikken min.
2. Legge ut kort i samme butikk.


Dagens leserspørsmål: Si at dere var interessert i kortene over, ville dere kjøpt de i pakker med like kort i hver pakke, eller en blanding?

Reaksjoner

-Fint at du rydder assa, men åssen er detta systemet? Hva betyr det når det bare står "tynne"?
-I og med at du ser i genserskuffen, vil jeg tro at "tynne" kanskje betyr tynne gensere.
-Og hvor er sokkene, har du flytta på de og?

Mannfolk!

Inspirasjon?

Resultatet av et stykk dame som vil ha orden i sakene, kombinert med en dymo. Alt er merket og på stell! Nyt synet og klapp meg på skuldra! Nå skal jeg la bildene tale for seg selv.

Et år senere...

... er det fortsatt ting å ta tak i. Oppussingssommerferien i fjor var så stor suksess at vi gjentar det i år. Eller stoppa det bare opp?

Stua vår i fjor. Burde kanskje tatt et sånnhardetblittnåbilde, men ryddesjefen har ikke shina stua enda. Hun endte opp med å blogge om rydding istedet. Klarer du forresten å finne to barn på bildet?

Barna er i barnehagen/hos dagmamma i noen dager, mens mannen er oppussingsgeneral og jeg er ryddesjef. En god fordeling i og med at en av oss er endel bedre enn den andre av oss på å kaste ting. Mannen gråter nesten over å kaste tomme pappesker, så det nytter ikke å sette han til et ryddogkastprosjekt. På den annen side er ikke jeg så himla god på foringer, så jeg føler igrunn at dette er en grei arbeidsfordeling.

En annen fordel er at jeg kan organisere alt på min måte hvis jeg får rydde. La oss si det sånn, min første nye venn denne ferien er Dymoen. Tør ikke ta bilde av klesskapet (for å vise hvor fint det ble) i frykt for at dere tror jeg er en gal, gal, lettere nevrotisk dame med ekstremt behov for faste rammer.

For det er jeg jo ikke...

Ekstrem opprydding

Prøver å rydde...


... det går, tro det eller ei, riktig vei!

Finito

Ferdig. Fri. Ferie.

Kokolærerne har hatt sin siste opptreden. Forlitenkorpsjakke er kasta. Dansende elever på stolene. Klapping. Hoing. Konfetti. Og frysninger.

Siste time. Klemming. Tårer. Farvel.

Takkforsamarbeidettale til hu som flytter til Svalbard. Ei lokk så hun forhåpentligvis kommer tilbake igjen (hvis vi husker å lokke nok da). Nestengring. Snitter, i år også med karbonader. Grilling. Barnevakt. Øl. Dans. Glade mennesker. Hadet og nestengrining igjen.

Trøtt morgen. Bestilling av Svalbardbilletter så vi får besøkt huviikkevilskalflytte.

Nå: Gjenoppta kontakten med min mann og barna. Resosialisering med verden utafor. Rydding. Vasking. Litt oppussing.

Også: Ferie og late dager.

Overtid

Jeg går på overtid. Ikke det at det er noe som heter overtid i læreryrket. Skolen skulle vært slutt, men er det ikke. Jeg surrer og surrer. Det systemet jeg tidligere har påberopt meg å ha, har falt i grus. Arrangementer som plutselig bytter helg, eller som har vært feil helg i hodet mitt, dukker opp.

Jeg mailer hele lærerskokken og ber de bruke alle andre farger på fotballdrakta enn hvitt og grønt, mens jeg selv glemmer det og stiller opp i nettopp de fargene.

Det skal bli greit med ferie. Jeg er på overtid.


Heldige meg har tålmodig mann som rister på hodet, og disker opp med torsdagstapas mens jeg styrer og ordner og surrer.

Siste dag imorra. Så skal gjengen videre. Alene.

Slutt

Det var latter, det var tårer, det var taler, det var sang. Pynta elever. Pynta lærere. Og kokolærere.

Lærere i singlet, shorts, korpsjakker str. for små, korpshatter, drillstav, grytelokk, sang, skistaver, lue, solbriller, sjokolade, rap, dans, konfetti. Mye konfetti!


Taler. Blomster. Latter. Grining. Hvordan-skal-det-gå-med-de-nå-da-følelse. "Døren låses, porten stenges". Mange minner. Fint.


Bilde av meg selv. Før jeg ble koko.

Hurtigruta og jeg

Jeg har alltid tenkt at Hurtigruta er noe for meg. Jeg liker jo fjell, fjord og vann og til og med litt ruskevær innimellom strekker jeg meg til.

Det er bare en bitteliten hake. Jeg har glemt å tenke på bølgene. Og det slår meg at når jeg klarer å bli litt sjøsyk av NRK2 sin sending, ja så er det kanskje ikke noe for meg allikavel.

Av tidligere sjøsyke erfaringer kan jeg nevne både Lekter'n, Nesoddbåten og danskebåten. Imponert?

Komfortsone

I går tok jeg et stort skritt. Jeg ville gi en personlig gave til en som fortjener det. En som har lært meg litt om å pushe grenser.Jeg stod der i den nye kjolen min. Nakne føtter på gulvet. Tok sats, tråkka et godt stykke ut av min komfortsone, pusta dypt.

Med sjelvende stemme og tårer i øya og bein som ikke ville stå i ro, sang jeg sangen hun sang til meg da vi gikk på folkehøyskole og jeg var lei meg. At hun skulle få den i retur av meg 9 år senere var det ingen som hadde trudd.

Det var så stille når jeg sang. Jeg var så redd og nervøs. Men jeg kom gjennom. Og det ble ikke så verst. Den kommende Brura ble overraska og rørt.
Og jeg? Stolt over å ha gjennomført. Stolt over å tørre å gjøre ting jeg egentlig ikke tør. Stolt over å ha klart det. Og glad for å komme tilbake i komfortsona mi.


Sangen: Smile. Med utgangspunkt i Natalie Cole sin versjon. Men det endte nok opp i min egen.

Leirskolelykke

Hjemme igjen. Stor seng å sove i. Ikke 70cmseng som man må stå opp av for å snu seg rundt for så å legge seg ned. Bare et par jenter å passe på. På 3 og 1. Ikke 22 jenter på 13. Det er nesten litt tomt. Ingen med hjemlengsel. Ingen tenåringskrangling. Og kort vekkerunde. Og nattarrunde.

Jeg har fått klatre opp en elv. Jeg har sett elevene få gjøre ting de aldri har gjort før. Jeg har sett de sveve høyt og langt i svevebanen. Jeg har fått lov til å ta de i mot og se ansiktet stråle i skrekkblanda fryd.

Jeg har sett de komme hjem fra langtur og stoltheten de har følt over å komme seg opp på en fjelltopp.

Jeg har sett de bade med regntøy på, oppi en kulp. Og jeg har sett de tømme støvlene for vann etterpå.

Glade, svette, slitne barn. Og jeg: En heldig, heldig lærer.

Så mye å blogge om, så lite kan blogges. Sukk.

Fordeler

med å begi seg ut på leirskole:
-dobbeltrom alene
-med eget bad
-dele hus med 22 13-årige jenter som sover om natta (enn så lenge)
-mat servert
-dessert
-spise mat uten barn
-kaffe og kaker etter maten
-boklesing
-sol. Innimellom.


Idag: Svevebane. For de som tør.

Sliten

Skulle tro vi har brukt fridagene på fest. Vi har ikke det, vi har bare vært hos Tante K på Elverum.

Vann

Her holder altså Fiskeklubben til. I det lille huset baki der. Det vi ser er det som skulle vært barnas egen lille fiskedam. Kall meg overbeskyttende, men jeg setter ikke barna uti Glomma nå.

Silje shopper sovepose av en slubbert!

-Kan jeg få hjelp med soveposer?
-Eeh, ja
-Hvor store barn er disse egentlig beregna på?
-Det er vanskelig å si, når det ikke står på
-Ja, jeg vet jo det, det er derfor jeg spør deg
-Ja, hmmm, det står ikke på denne heller, og den er helt lik
-Ja, jeg vet det, det er derfor jeg spør deg, kan du værsåsnill sjekke med noen som kan dette da?
-Ja.
Etter 5 min:
-Det var vanskelig å si, det står ikke på hjemmesida til soveposene heller.
-Nei, altså, da legger jeg ungen oppi for å prøve jeg. Og forresten, hvilken temperatur er de beregna på?
-Det er vanskelig å si, det står ikke på det heller
-Nei, men hvis jeg skal på telttur med barna mine, er det faktisk ganske viktig at de har soveposer som er varme nok.
-Ja.
-Og hva et prisen?
-Eeehh, hmmm, det står ikke skilt her.
-Nei! Og jeg vil vite hva det koster før jeg eventuelt tar med meg to soveposer jeg ikke vet om er passe i lengden eller tykkelse!
-Ja...
... Og der røyk tålmodigheten.

Prøveligging av sovepose på gulvet på XXL. Med smokk og klut. Og sur mamma.

Kjærlighet på prøve

Han snudde prøven og kom til side 3. Øverst i hjørnet var det en søt dame (i farger) med litt åpen munn. Hun var på vei til å spise en sjokolade. Han så på henne, hun så på alle som tok prøven. Han åpnet munnen og la seg ned på pulten for å kysse henne. Og kose. Og lukte.

Han glemte at han satt på første rad.

Og lærer'n: Hun lo!

Lillebøll roper på meg for å fortelle at hun sover.

Jeg er ikke overbevist.

Klam

På dagen da det er så klamt at buksa fester seg til låra, låra til rumpa, armene til sida, håret til nakken og knehasene er svette, ja, på denne dagen velger mannen å sette inn støtet hjemme. Jeg er glad for alt som blir gjort jeg, det er ikke det. Men det er så varmt og klamt og ekkelt og jeg vil stå helt i ro midt i leiligheten som har alle vinduer og dører oppe for å kanskje kjenne et snev av bris.

Men man kan ikke stå i ro med armene rett ut til sida når manne har bestemt seg for at verandagulv skal vaskes, vinduer pusses, gulv støvsuges, mat skal handles for en uke, vinglestolene skal klages på, og husstandens styremedlem (også han) skal på møte.


Men jeg er lur. Jeg gjorde kun èn ting ved siden av å plukke opp et par-tre puslespillbrikker fra gulvet. Jeg bakte boller. Og med det ble stillinga i heimen sånn omtrent 1-1. Hah!

Lykke er

(i tillegg til grill og kunst, eller grillkunst/kunstgrill om du vil):
1. En inneklemt dag
2. Barn som kan leveres hit og dit på den inneklemte dagen
3. En lang turorienteringstur i skogen med den fineste venninna
4. En sittende pause og verdens beste bolle etter den lange turorienteringsturen
5. Is
6. Bursdagen til familiens overhode på hytta.
7. +/- 20 stk av den nærmeste familien samlet på hytta. Bading, soling, svetting, sjømat, grillmat, kaker, kaffe, vin, solbrent, aloe vera.
8. Søndagsfølelse på en lørdag. En direkte konsekvens av pnkt 1.
9. En søndag uten planer.
Lykke.

Mister Grillmaster 2011

Vi har kjøpt grill på Finn. Mannen min fikk den han hadde sikla på, noe som betyr at sikkert alle er fornøyde. Grillen måtte hentes, og selgeren hadde i tillegg til griller i hagen også griller/grilling i hodet. Jeg er kanskje nøkter'n, men jeg tenker jo at en grill per husstand er nok. Men mannen med griller i hodet hadde 4! I en kjellerleilighet. Eller utafor ihvertfall.

Å hente grillen, det vil si tidsperioden fra vi hilste til vi kunne dra derfra, tok 50 minutter.
Det var sånn ca 40 mer enn ønskelig når man sitter med 2 grinete barn i en litt for varm bil og man tenker at man ikke gidder å ta de ut for hvor-lang-tid-kan-dette-egentlig-ta-da?

Nå gjenstår det bare at mannen monterer, kjøper skrubb og vasker, kjøper gass, griller og serverer. Jeg gleder meg!

Heklenett

Et forslag til tegning som skal være trykt på et heklenett. Hva syns dere? Noe dere savner, noe som skulle vært annerledes? Noe noen har forestilt seg på en annen måte? Jeg tar veldig gjerne imot forslag. Og ikke heng dere opp i at jeg føler meg som en spent 13-åring som skal få tilbakemelding på en stil..

Og trenger du lesenett, treningsnett, boknett eller handlenett, kan du titte innom her.