Hjem

Du vet det er på tide å komme seg ned fra fjellet når selv joggebuksa er vedtatt ubrukelig.

Vårtegn

Triste saker å finne årets første russ før årets første hestehov.

Bra ting

-ny barnehageplass rett over veien.
-jeg fant nesten veien på ski hjem fra jobb. La inn noen ekstra kilometer bare.
-hull i skihanskene fordi de er slitt ut.
-en jakke som ikke har passa siden jeg begynte å bli gravid for
6 år siden, kan brukes igjen.
-surdeigen Petra og alt det gode brødet.
-mannen som er grei nok til å kalle surdeigsprosjektet vårt prosjekt, mens det i virkeligheten er han som gjør alt.
-en fargeeske som er brukt opp.
-nye (og mange fler) farger i posten.
-en heiagjeng.

Hva man tenker på

I nedoverbakker fra Lilloseter, mens snøen pisker i ansiktet, tårene renner, og man håper at skia holder seg i løypa, hva tenker man på da?

Jo: 1) Håper jeg ikke krasjer i et tre, 2) Jeg blir veldig lik mammaen min og 3) Å starte helga med å gå 13,5 km er den beste starten helga kan få.

Pippifisering

-Mamma er en engel, og pappa er en negerkonge.

Lillebøll, 5.

Frans og Petra

Roma har fått sin Frans. Vi har døpt surdeigen for Petra. Nå er spørsmålet bare hvem som lever lengst.

Surdeigsselvdrap

Siste mannen sa igår før jeg la meg: "Jaja, hvis ikke denne overlever, så har vi broren i kjøleskapet som vi kan satse på".

Det er surdeig det er snakk om ja. Den begikk nemlig noe som lignet selvdrap her for litt siden. Mannen hadde merka at noe ikke var som det skulle, og var bekymret. Boblene var ikke like store, og til slutt slutta den helt å vokse. En sorgens dag.

Men byssing, synging, pleiing og mating opptil flere ganger i dagen, har gitt resultater, og tenk: Nu lever den igjen! Et mirakel på kjøkkenbenken!

Tomatsuppe fra bunn og surdeigsbrød til kvelds. Hvagirdumeg?

Telefontrøbbel

Torill har blitt til Tove.
Stine Mari har blitt til Birgitte, Birgitte har blitt til Andreas.
Svigermor har blitt til et par som står på stranda i syden et sted.
Benedicte har blitt til Helene.
Gitte har blitt til Hanne.
Gudny har blitt til Karianne.
Kaja har blitt til Irene og Kine har blitt til Kaja.
Karen har blitt til Hilde og Lene har blitt Karen.
Katrine har blitt til Maria.
Morfar har blitt til Kaka.
Ole har blitt Lise.
Kristin har blitt til noen jeg ikke vet om jeg kjenner.

Har lest gamle meldinger for å finne eiere til nummerene. Gadd ikke gå så langt tilbake, så nå har jeg de jeg har. Resten får jeg finne etterhvert. Men nå har telefonen plutselig begynt å legge til bilder til nummerene helt av seg selv. Det er jo forsåvidt en fin ting, hadde den enda klart å gjøre det ordentlig.

I stad ringte Torill. Jeg rakk nesten ikke ta den for jeg ble så opphengt i at Torill var blitt til Tove. Eller Tove til Torill. Nå er jeg en smule opphengt i at det ser ut som om alle har bytta plass.

Hvis du ringer og jeg virker en smule fjern, så er det akkurat nå faktisk en grunn til det.

Ifånspøkelse

Fredag mellom 8.35 og 10.05 forsvant alle kontaktene mine. Borte vekk. Helt av seg selv. Ikke til å tro, men telefonen har liggi i lomma mi med tastelås. Og lomma er neppe smart nok til å låse opp og slette alle kontakter av seg selv.

Nå kan jeg mannen, mamma, pappa og skuespilleren sitt nummer i hodet, men der stopper det. Hvordan kan alt forsvinne av seg selv liksom?

Det som er enda underligere er at når jeg la inn skuespilleren sitt nummer på nytt, dukka facebookbildet av sykepleiertanta opp som profilbilde på det nummeret. Navnene ligner ikke engang. Veldig, veldig rart.

Mannen har meldt pass, så da er det vel ikke håp.

Etablererkurs

"Det er naturlig å være strukturert hvis du vil etablere noe"

Mon tro om de har struktureringskurs også?

Treningsfusking

Siden i høst har mann og kone prioritert trening. Mannen har sykla, gått på vanlig ski og rulleski og vært i kommunens styrkerom. Jeg har funnet steder i kroppen jeg ikke trodde jeg hadde på body control, jeg har jogga, gått opp og ned på steppen hundretusenvis av ganger, ja til og med rista løs på zumba. Det er mye motivasjon i å bli mindre, få på seg en vårjakke man ikke har brukt på noen år, kaste en bukse som er altforaltfor stor og slite ut en treningstopp.

Det er også mye motivasjon i å loggføre treninga på endomondo.Der har jeg selvfølgelig også full kontroll på mannens trening når han er ute. I dag for eksempel har han visstnok gått 9,36 km på 12 minutter. Det lukter doping og fusk lang vei. Northug går nemlig tilsvarende distanse på 24 minutter, og selv om mannen min er supermann, så er han ikke Northug. 

Dum ting med å flytte til Nittedal

Jeg kommer aldri i verden til å finne den første hestehoven lenger.

Trist.

Lørdagsmilepæler

1. Mannen kosing og klemming og byssing på surdeigen har betalt seg. Første surdeigsbrødskive er fortært. Mmm.
2. Bittelillebøll har kalt meg dumming for første gang.
3. Lillebøll har skrevet både flaske og sebra og dukke helt alene.