Lillesøsters GI-BORT

Bekymringsfri, blakk boms med store blå øyne og en pose full av mikrofiberkluter har dratt på folkehøyskole. Ingen ser for seg at Lillesøster noen gang skal klare å bruke opp en hel bærepose kluter. Ikke det at hun er urenslig. Men hun er Lillesøster og lillesøstre slipper unna vasking. De slipper unna mye igrunn. Ikke det at Storesøster er bitter, hun bare nevner det sånn i forbifarten.


Lillesøster mente at mikrofiberkluter var perfekt for leserne mine. "Desperate housewifes" kalte hun dere. Tenk det!

Storesøster forbarmet seg selvfølgelig (igjen) over Lillesøster, investerte i 2 pakker med 4 kluter i hver og de har jeg selvfølgelig tenkt til å gi bort. Storesøster har selv investert i en pakke til eget bruk tidligere og kan fortelle om de reneste benkeplater og kluter av ypperste kvalitet! Det er faktisk nesten så man slipper å vaske. Helt utrolig!


Så da feirer jeg 9103 treff og 26 følgere med kluter til konene. Legg igjen en kommentar på dette innlegget og dere er med. Stor eller liten, blogg eller ei, bli med, bli med! Husk å legg igjen navn. Trekning blir 11. september.

Jeg er selvfølgelig svak for linker, flere følgere og smisk, men i rettferdighetens navn kjører jeg et lodd per pers.

Uklar tale

Lillebøll lurte på om hun kunne få "fille" på telefonen igår. Det kunne hun selvfølgelig ikke akkurat da, siden mor var veldig opptatt med surfing. Eller furfing som hun ville sagt.

Men jeg prøvde ihvertfall å lære henne å si "spille" med S og ikke F. Vi øvde mange ganger. Pappabøll syns det var morsomt at jeg som ikke kan si årntli' S selv skulle lære det bort til Lillebøll.

Det er ikke første (og antagelig heller ikke siste) gang jeg prøver å lære bort noe jeg ikke kan. Gleder meg til pappabøll skal lære småbøllene å rulle på R-en. Mon tro hvem som ler da?

Pling, pling, sykkelringeklokkealarm!

Myten om at det er bra å sykle mil etter mil fort, er punktert. Radiodamen er snill og forteller meg at det er galskap å sykle Birken. Ihvertfall hvis man har vondter. Og det har man vel hvis man kjenner etter? Har man ikke?

Hadde jeg meldt meg på, det kunne jo potensielt muligens ha skjedd, hadde jeg selvfølgelig lyttet til Radiodamen og meldt meg av sporenstreks. Man må da lytte til både kroppen og Radioen.

Jeg er uansett såpass oppegående at jeg hadde vett på å styre unna internetten på påmeldingsdagen. Så nå slår jeg meg på kneet og ler. For selvfølgelig visste jeg at dette ikke var bra. Det har jeg visst lenge. Det er bare ingen som gidder å spørre meg om slikt.

Men hvis noen hadde spurt, så hadde jeg svart at de polstra sykkelshortsrumpene bare kan ha det så godt når de er våte, kalde og kvalme, sitter fast i pedallåsesystemet, kælver over målstreken og vil hjem.

En Alt

Jeg har fått en ny aktivitet å henge fingra i. Eller rettere sagt stemmen. Igår hadde jeg min debut i Koret. Så nå har jeg begynt å mimre litt og byr i den anledning på utvalgte milepæler:

I barnehagen hadde jeg på meg sløyfer på sko og i håret og sang Tuppen og Lillemor på en barnehageavslutning. Tuppen og Lillemor var nå en gang Tuppen og Lillemor, så det ble ikke fler opptredner enn den ene.


På barneskolen en gang skulle jeg synge et (helt!)vers solo på en 17.maifremføring. Lang historie kort: Var for sent ute. Fant ikke parkeringsplass. Løp og løp. Rakk det ikke. Hørte at noen andre sang mitt vers. Traumatisk.

Mitt foreløpige musikalske høydepunkt var da jeg fikk 57 sjetteklasser til å synge "Det er kvelden før kvelden" for statskanalen P1 i verste julestrid. Tilfeldig sier du? Neppe! Bare tanken på at noen av de stressa mødrene rundt om i det ganske land senka skuldrene, lot sandkakene stå til, og nøt juleforberedelsene med sang av ypperste klasse (evt 6. klasse) er jo fantastisk. Selv hun som pleier å ha stålkontroll over tårekanalene ble litt våt i øyekroken da. Jeg innrømmer det.

Nå har jeg fått plass i altrekka igjen. Har en å gjemme meg bak og en å gjemme meg ved siden av. Skal prøve å holde tonen hele høsten. Så får vi se.

Klar beskjed til en uklar en

-Neida, du er ikke surrete, litt uklar bare.

Betyr det at jeg bør bytte navn fra Surresilje til Uklaresilje? Syns liksom det siste hørtes litt hun-trenger-støttekontakt ut. Og det gjør jeg jo ikke. Nemlig.

Seiler i medvind

Var det fordi det var stjerneklart? Eller var det konfettien? Eller "Crying in the rain?" Eller en mail? Eller var det fordi vi hadde barnefri og kunne holde hender og bare være kjærester? Eller var det fyrverkeriet som gjorde det?

Det spillet ingen rolle hva det var. Det var vel gjerne en kombinasjon.

Alt er bra. Vi seiler i medvind. (På stille sjø, skal ikke/vil ikke bli sjøsyk må vite)

Sett #1: Dum due med donut

Mon tro hva Dua tenker på der den går med matfatet rundt halsen og leter etter mat.

Pappa i perm

Omtrent sånn tror og håper jeg det ser ut hjemme. Vurderte å tegne mamma i møte også, men det var igrunn bare mamma i møte. Med litt fantasi kan dere selv tenke dere hvor gøy det var.


Foreløpig har jeg funnet 2 fordeler med å jobbe igjen:
-å få drikke kaffe i fred (for små barn i det minste).
-slippe å tenke på hva som skal være til middag.

Etterpårefleksjoner

Overhørt samtale mellom
Bøllemamma'n (BM) og bøllepappa'n(BP) etter dåpen:
BM: -Angrer på at jeg ikke vedda 3000 på at hun ikke begynte å grine når hun fikk vann i hodet
BP: -Angrer på at jeg ikke vedda bleieskift ut året.


Begge bølleforeldrene tok feil, Bittelillebøll var blid som ei sol hele dagen. Bortsett fra når hun sov da, og det var, som seg hør og bør, ganske mye. Tror ikke grandtante B og T rakk å gi henne bløtkake en gang. Synd.

Hva var oddsen for at Bittelillebøll skulle like å døpe seg? Både ligge vannrett og få vann i hodet! To upopulære aktiviteter som muligens ble opphevet av hverandre.

Ellers ble dagen finfin. Mann og barn oppførte seg eksemplarisk, pølser og kaker ble bespist, det ble sovet, lekt, dillet, dullet, drukket kaffe og konversert.


Idag har vi spist første del av restepølsene og det kommer vi til å gjøre en stund fremover også. Men det går da fint!

Back to school

Etter mammabøllpermisjon og sommerferie er det skolestarttid igjen. 3 dager i uka for min del. Da skal jeg prøve å miste kontrollen over antall bleier, innhold, spising, soving, skriking, gulping, potensiell rulling og tennenes bevegelse mot overflate. Istedet skal jeg gjenerobre kontrollen over en flott gjeng ungdommer proppfulle av hormoner. Herlig!


Min lange ferie har jeg effektivt brukt på å avlære all teknisk kunnskap. Det er jo det lærerferien er til. Det er jo ingen lærere som kan håndtere tekniske duppeditter. I den grad en åvverhedd er en duppeditt da.

Hvordan var det nå den funka igjen? Ja, da snakker jeg ikke om den som står bakerst i klasserommet som aldri har virka, men den som er funnet i et klasserom langt, langt borte, trilla gjennom metervis på korridorer, humpet over dørkarmene og plassert i passe avstand til tavla. Passe avstand som man først finner etter diverse ommøblering må vite. Det går ikke av seg selv.

Og hvordan legger man på det transparente arket? Hvordan hindre at det blir speilvendt-opp ned, speilvendt-riktig vei, riktig vei-opp ned? Og skarpt! Hva er sannsynligheten for å få det riktig på første forsøk liksom? 1 prosent?

Og det er bare åvverhedden. Plutselig står man med en kassett eller til og med kanskje en CD(!) i hånda, leter etter play-knappen, volum, neste sang und so veiter, und so veiter.

Eller kanskje man er vågal og prøver videokanonen. Eller datatralla. Med hjelp selvfølgelig. Alt annet kunne utløst panikkanfall.

Alt det avlærte skal innlæres igjen, og jeg gleder meg!



(Og hvis det er noen tvil så er det ikke jeg som har lekt "hang man" over hodet mitt altså. Og kartet går forresten ikke an å ta helt opp...)

Pølsefest

Da jeg var gravid med førstemann, på en av de dagene jeg var et følelsesmessig monster, da spiste jeg 4 wienerpølset på rappen. Også merket jeg at det ikke holdt, så da spiste jeg 4 til. Også så jeg på tv-serien "Jordmødre."

Når bøllepappa'n kom hjem lå jeg i en dam av snørr og tårer og mascara overalt. Også lurte han på om det var noe middag. Det var det selvfølgelig ikke. Også lurte han på om det gikk bra med meg. Det er jeg ikke sikker på om det gjorde akkurat da.


Imorgen skal vi ha pølsefest. Bittelillebøll skal døpes. Mammabøll skal ha på seg en nyinnkjøpt sommerkjole. Er meldt finfint vær og bunaden er (i tillegg til å antagelig ikke passe) for varm.

Vi har ikke beregna 8 pølser per pers, men jeg mistenker at det holder for det.

Deletid: 7 om meg

Skjønne Mammadamen har gitt meg en award. Tenk det! Awarden har selvfølgelig en oppgave med seg, og ikke hvilken som helst, men en der jeg skal dele 7 ting om meg selv. Det er plutselig mye vanskeligere enn alt mulig fjas og tanker som detter ned i hodet. Man skal selvfølgelig, som seg hør og bør for de som innehar en porsjon god bloggetikette, lenke tilbake til den man fikk awarden av. Og ikke minst: Sende den videre til 7 inspirerende blogger.

Det siste er det letteste (ved siden av å lenke tilbake da, men det er allerede gjort), så jeg begynner der.
-Bergljot med bloggen Fjas fra sidelinja. Mye morsomt og jeg har jobba meg gjennom hele på natterstid når jeg har ammet. Perfekt underholdning. Forøvrig en av de aller første bloggene som falt i smak etter min bloggdebut i januar.
-Bloggen Hos Gabrielsen har jeg akkurat slumpet over. Fine tanker. Fine tekster.
-En to tre på det fjerde skal det skje. Hun som introduserte meg for blogglandia. Kreativ, rar, fin og veldig flink!
-Bestemors hage. I mangel på en egen hage er det fint å ha et sted å drømme seg bort. En gjennomført blogg med flotte bilder, tanker og tekster.
-Pias verden. Mange snodige, morsomme tanker samlet på et sted. Ispedd mange fine bilder.
-Bonka Rakka. En kreativ sjel med fantastiske puter. Og mange andre artige ideèr og tanker.
-Innerst i veien. En passe dose tull og tøys og morsomme tanker.

Også var det 7 om meg:
1. Jeg er en rastløs sjel. Liker å få ting gjort. Helst fort.
2. Frokost er dagens viktigste måltid. Drøyer det mer enn sånn ca 15 min fra stå-opp-tid til frokost-tid blir jeg grinete.
3. Jeg elsker teite, nerdete fakta. Tall og meningsløse ting er morsomt.
4. Jeg er en klipp-og-lim dame. Elsker kreative ting. Helst med papir. Men trives også med brodering(!).
5. Jeg måtte fri til mannen min. Han hadde nok fridd til meg og etterhvert. Men etterhvert var ikke fort nok.
6. Jeg drømmer om å skrive en bok.
7. Jeg har vært fotomodell i Allers når jeg var liten. Da heter det kanskje ikke modell. Og ikke ligna eller ligner jeg på en heller.

Hønepøne

"Jeg skal jobbe med 3 yngre høner neste år," sa mannen.

Så nå har jeg klipt håret, kjøpt kjole med tilhørende dill, smurt min hud så den er silkemyk igjen, og perrfymert meg. Også håper vi på det beste!

Bill. mrk

Vi har vurdert og tenkt litt. Vridd hodene våre. 2-åringen nærmer seg 3, og det som var den Trivelige 2, nærmer seg Trassige 3.

Og det som var Morsommemamma begynner å ligne Monstermamma. Eventuelt "Ikke-Mas-Mamma." For det er det hun i en alder av 2 1/2 klarer å lire av seg og fortelle meg at jeg gjør.

Pappa'n slipper ikke noe lettere unna. Det var bare vanskeligere for meg å finne P-ord for å beskrive han. (Normalt ville det vel vært Perfektepappa (men siden jeg ikke skriver en sukkersøt "mittperfektelivogverden-blogg" får jeg heller bare omtale han som pappa'n...))

Men, vi har funnet ut hva vi trenger. Vi voksne altså. Lillebøll vet sikkert hva hun trenger hun og, men hun er ikke sjefen. Enda. Det vi trenger er rett og slett et sett med Sinnsykt Strenge Foreldre (SSF).

SSF bør ha barn på samme alder som oss. De må være konsekvente, kjøre en stram line, ha strenge innetider når den tid kommer, gi lite ukelønn, ha sinnarynke i panna, og SSF-mora må ha en stram knute i nakken. Ikke minst, SSF må ha et barn som er venn med vårt barn.

Taktikken er at Trassige 3 skal se at det kunne vært verre. Hun kunne vært barn av SSF. Tross alt er Monstermamma og (Perfekte(kremt))Pappa'n ikke så verst. Og hun skulle bestemt seg for å høre på beskjedene første gang og gi oss de beste og
lengste klemmer igjen. SSF skulle satt oss i et bedre lys (jamfør fiffig illustrasjon).


Noen som har erfaringer med denne taktikken? Eller noen som melder seg som SSF?

Vi har forøvrig notert oss bak øret at neste år begynner barnehagen en uke tidligere.

Fordi jeg fortjener det!

Nattammingsnetter, skriketokter, hetetokter, vræling, masing, snart 3-årstrasslillebøll, flytting, oppussing, pussestøv, demontering og remontering, støv på hjernen, rot, skrot og lite tid bare til meg selv.

Når mammabølls mamma klinker til med å dele gavekortet sitt på SPA med meg, fordi jeg sikkert ville ha glede av det, da tenker jeg, "ja, det har jeg pinadø fortjent!"


(Og når bloggen min blir kjent og noen ser at jeg har vært på SPA, da bør disse noen tenke at hun kan sikkert reklamere for vårt SPA og. Og ja, det kan jeg faktisk. Jeg stiller min skrantne kropp til disposisjon!)

Note to myself

Husk: Ha alltid, alltid, alltid med smokk og klut inn på IKEA.

Også mente mannen at jeg må huske å sjekke om vi har plass, måle, og på toppen av det hele lese av måleinstrumenet (målebåndet) riktig, før vi kjøper bokhylle.


Bildet kunne hett noe sånn som: "Mor legger seg paddeflat, men hjelper det?" Barna går det dessverre ikke an å oppsummere i en setning i dag.

Snart jul!

Det nærmer seg, det nærmer seg...


Forøvrig en påminnelse om at dyra ikke er dyr så mye lenger.. Og at ribba ikke bare kommer flatpakka fra frysedisken. (Men fra besøksbondegården)

Klar tale og vaffeltid

-Du kan ikke knuse eggene for det er litt vanskelig. Det må jeg gjøre.

Sa Tanta til Lillebøll. Samtidig som hun mista egget rett i røra.

Veiviseren

Mannen har dumpa meg. Ikke i alle situasjoner heldigvis, men i bilen er jeg degradert. Han har nemlig bestemt at kartlesersilje ikke duger. Ikke det at han har testa det ordentlig i grunn. Eneste vi har kjørt med bilen utenfor kjente veier var i Danmark. Og da måtte jo jeg kjøre. Øvelseskjørersjåføren måtte sitte i passasjersetet og passe på at vi klarte å følge GPS-en. Det klarte han nesten alltid. En god begynnelse.

Men nå er det øvelseskjørersjåføren som sitter bak rattet. Jeg stapper smokker, finner musikk, synger, underholder, følger med i samtlige speil, på øvelseskjørersjåføren sjøl, og selvfølgelig på trafikken. Det er klart. Så nå mener visst øvelseskjørersjåføren at jeg ikke klarer å lese kart i tillegg. Kunne sikkert gjort det jeg. Bare fordi jeg ikke alltid eier retningssans, betyr ikke at jeg ikke alltid finner veien. Det går bare galt når jeg følger hjertet i stedet for kartet. Og det har jeg lært av.

Men øvelseskjørersjåføren har talt. En GPS måtte vi ha. Jeg orka ikke engang engasjere meg, dette skulle han få velge. Og hva var det han falt for? Joda, en GPS hvor Linda Eide fra Norske Attraksjoner kunne lastes ned, lede deg vel hjem, bort eller bare rundt omkring. Og jada, han lasta ned Norske Attraksjoner også, så nå får vi varsel hver gang vi nærmer oss noe spennede som ikke er i guideboka!
Linda lett hengslengt oppå en traktor. Kan sikkert posere på bilen vår jeg og. I joggedressen min. Men garanterer ikke at det ikke blir bulk hvis jeg skal slenge meg oppå. Bildet er frimodig lånt fra internetten.

Hadde øvelseskjørersjåføren spurt, kunne jeg tatt på meg joggebuksa, prata på dialekt og vist veg jeg. Det er klart, den grå joggebuksa mi med minst to X-er og Marinens kompani 4 t-skjorta som jeg har rappa av han, er kanskje ikke like flatterende som Lindas spreke raude grilldress. Men såpass får han tåle syns jeg.


Og bare så det er sagt, så er øvelseskjørersjåføren en utmerket sjåfør. Han har bare ikke lappen. Enda.

Tapetskrelling

Verktøymannen/ Oppussingsmannen/ Supermannen er i farta igjen. Gangen står for tur. Tapetskrelling begynner vi å bli drevne på og nå forestiller vi oss hvordan Pedersen har hatt det her på 70-tallet en gang. Og hva tenkte herr Pedersen når fru Pedersen kom hjem med treverk på rull?

I en lang smal gang har det sikkert vært kjempelekkert med treimitasjonstapet. Eller kanskje ikke. Vi kommer nok til å tapetsere over. Må bare stoppe opp og beundre litt først.

Hei sveis!

Lillebøll har fått ny sveis. Hele sommer'n har hun vært en eneste stor floke. Heter det forresten sveis når man bare klipper litt her og endel der og håper på det beste? Med sløv saks. Jeg liker å tenke at jeg får til en slags frisyre ihvertfall.

Satt akkurat og tenkte at jeg burde hatt en egen klippe-håret-(les: flokene)-til-lillebøll saks. En skarp og fin en som klippet de flotteste frisyrer. Ikke bare på måfå. Kanskje skulle den ha klippet rett også? Det hadde vært noe.

Tror ikke lillebøll vil ha skarpere saks. Hun lirte av seg følgende kommentar mens jeg satt med tunga rett i munnen og prøvde å vatre sveisen: "Mamma, du må ikke klippe i halsen min, klipp i håret!"

Jada, jada...