Fly-fugl

"Dette er en melding til alle passasjera som skal til Laksælv: Det går ikke nokka fly. En fugl har flydd på flyet, og det kan ikke fly tilbake."

Silje, som ikke er så glad i å fly, tenker at kombinasjonen fugl-fly er en kombinasjon hun ikke vil tenke på, men trøster seg med at sannsynligheten fugl-fly er liten. Derfor: Når det akkurat har skjedd, skjer det vel ikke med en gang igjen?

Og blir en fugl i møte med et fly en flyfille?

Advarsel til alle Svalbardturister

Svalbardpsykologi

Sakset fra denne ukas Svalbardposten. (Se forøvrig posten under for 3 om Svalbard).

3 om Svalbard

1: Når strømmen går på Svalbard de det mørkt, mørkt, mørkt. Sånn katta i sekken mørkt. Etter å ha fått greie på at kystvakten har en 36 timers evakueringsplan for Svalbardfolket ved strømstans, var vi mest utrolig for om kokken fikk lagd noe mat til oss.


2: Arktisk ørken klima gjør at lufta er tørr og jeg er tørst hele tida. På vin og vann. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.
3: Gode venner har holdt hemmelig for meg at det ikke landa fly på Svalbard dagen før vi landa, fordi det var for glatt rullebane. Hun som noe her hadde gitt klar beskjed: "Gi Silje vin, og ikke si noe!"

Give away

Jeg er på Svalbard! Minner om Give Away. Meld deg på her!

Hvor er jeg på vei?

-Det er en kino der. De neste forestillingene er på onsdag, søndag og lørdag
-Norsk lov gjelder ikke
-Det blir gitt ut avis hver fredag. I starten ble den beskrevet som: «Til tider artig, men ganske lite informasjon og seriøsitet. Svært lite lokalstoff»
-Før 1984 ble det sendt to uker gamle tv-sendinger. Tilsendt på videobånd.
-Det er ingen veiforbindelse mellom bosetningene.
-Befolkningen består først og fremst av nordmenn. På andre plass kommer thailendere. (Jeg stusser).
-Jeg har utelokkende med varme klær

Hvor er jeg på vei?

Papirstjerner

Jeg er glad i papir. Jeg er glad i å brette. Vi har bretta traner til å ha i vinduet, og mannen (!) har bretta en fantastisk stjerne, vi har bretta elefanter, og vi har bretta stjerner som henger på juletreet vårt. Nå har vi bretta til Eplabutikken min.

Hemmafru

Hva man gjør når man har vannkopper i hus:
-bretter papirstjernejuletrepynt
-vasker ovn
-begynner på er joggeprogram man skulle begynt på for lenge sida
-spiser brødskive med syltetøy og brunost og nesquik til lunsj
-passer på vannkoppbarnet (nei, lista er ikke i prioritert rekkefølge)
-vasker alle dyner og puter
-lager (i all beskjedenhet verdens beste) grønnsakssuppe

Mannen vil ikke at jeg skal begynne å jobbe igjen. Det tror jeg at jeg har en kollega som er uenig i.

Siljes mørke fortid og sensasjonsblogging

Resirkulering av det eneste treningsbilde jeg har tegna. Fås kjøpt som nett her.

Da jeg gikk på ungdomsskolen kommanderte GymlærerGunnar oss på den forhatte SiA-runden. (Nå heter den kanskje Ahusrunden?) SureSilje, som hata/hater jogging, jogga litt før hun kom på den lyse/mørke(?) ideèn å samle småstein, sette seg ned å skrape kneet på steinene til det begynte å blø. Så gikk hun tilbake til GymlærerGunnar og sa: "jada, jeg hadde jogga, men jeg hadde et stygt fall, og kunne ikke jogge mer". (Mannen min mener at jeg er småsyk i hodet, det er vanskelig å ikke være enig i det. Men det er en digresjon.)

Idag har jeg jogga. Det er intet mindre enn en sensasjon. Nei, dette skal ikke bli en joggeblogg, og jeg har ikke noen chip i skoa og ikke fancy joggeklær. Men jeg har jogga. Og i følge joggeprogrammet som har liggi og skult stygt på meg fra innboksen på mailen siden sommerferien, så skal jeg jogge igjen. Og igjen. Og igjen.

Jeg har

vaska komfyren! Jeg er i utgangspunktet gira på å legge inn en bestemmelse på at den aldri, aldri mer skal brukes, men jeg nøyer meg med å vedta at den skal vaskes oftere enn en gang vært halvannet år.

Hvordan få en rein komfyr:
-Samle pågangsmot og tid.
-Finn bruksanvisninga til komfyren for å se hvordan rengjøringsmiddel du kan/ikke kan bruke. Hvis du, som meg, ikke finner bruksanvisning eller kvittering, må du lete en stund på både komfyr og verdensvev før du blir noe klokere. Ikke gi opp selv om du har en god unnskyldning for å droppe det.
-Ta av dør og ta ut rister hvis det går. Dette av både praktiske årsaker og for å imponere mannen. Jeg la ristene i eddikvann i en halvtime, og dere vil ikke tro det, men de skinner.
-En del eddik og en del vann, smør utover. La virke kort, lenge eller kjempelenge alt ettersom det er kort, lenge eller kjempelenge (eller aldri) siden du har vaska komfyren sist.
-Skrubb, skrubb, skrubb. Det skal tydeligvis svi å forsømme ovnsvask.

Hyggeligere enn ovnsvask: Give Away. Bli med, bli med!

Telling

en
to
tre
fire
fem
seks
sju
åtte
ni
ti
elleve
tolv
tretten
fjorten
femten
seksten
sytten
atten
nitten
tjue
tjeen
tjueto
tjuetre
tjuefire
tjuefem
tjueseks
tjuesju
tjueåtte
tjueni
tretti
trettien
trettito
trettitre
trettifire
trettifem
trettiseks
trettisju
trettini
førti vannkopper bare på tissen. Og sikkert millionertrillionerbillioner på kroppen. Inni hender, ører og under beina. Undrer meg over at en som ser så fæl ut kan være så søt.


Psst: Give Away i innlegget under. Foreløpig er vinnersjansene 100%!

Give Away!

Kjære snille lesere:
-Takk og takk for at du leser, legger igjen kommentarer eller bare stikker innom. Jeg setter umåtelig stor pris på hver og en av dere. Tusen, tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger. Uten dere hadde det ikke blitt like mange kruseduller, definitivt ingen handlenett, ingen kort, og ingen trykk. Nå er det er på tide å gi noe tilbake.

1. premie:  Valgfritt handlenett eller print+kortpakke
2. premie: Valgfritt handlenett
3. premie: En kortpakke

Reglene:
-Et lodd for kommentar, to lodd for kommentar og link. Bare bruk handlenettbildet. Husk å skrive hvilket handlenett du ønsker deg i kommentarfeltet. (Lurt triks, for nå må du inn på surresilje.epla.no). Jeg trekker en vinner sånn rundt 1. November.

Jeg, en vannkoppblogger?

Vi sparker herved igang årets vannkopprunde nummer 2. Bittelillebøll går rundt og hiver vannkopper etter de andre barna. Så alle dere vi har gnidd barna våre inntil: Får dere ikke vannkopper nå, må dere stå.

Tjoho, og tror jeg tar sikte på å begynne å jobbe sånn i tide til juleverksted jeg.

Handlenett

Se hva jeg har lagd! I eplabutikken nå.

Komfortsone

Et stort hopp ut. Og endelig inne igjen. Klapp på skulder'n, stående applaus, boller og kakao til meg selv!

T-banetøs

-Herregud, det er bare så irriterende at når jeg kjøpte den Mulburry/Burburry (med forbehold om skrivefeil) -veska så kom det en annen farge i butikken etterpå. En nyanse mørkere enn den jeg har. Det er bare sååå vanskelig å ikke shjøøpe den. Den er bare dødsfin.
-Mmm, jeg vet.

Samtalepartner av, mannlig student på.

-Og heeeei, studerer du? Hva da? Er ikke det shjikkelig vanskelig? Jeg har også studert før.

Kan vi begynne å sette alle veskeogoppsjekkingsjentene i egen avdeling på t-banen, så slipper vi som har glemt ørepropper å høre på.

(Og for de som lurte på om det ble dannet et par mellom Stortinget og Nationalteateret idag, så ble det ikke det. Studenten dro for å studere.
Og Mulburry/Burburry (ja, jeg er på gyngende grunn når det gjelder vesker) -jenta dro på shopping. Eller shjåpping som hun sa.)

Mandariner på boks og middelaldrende menn

Jeg er gift med en gammel mann fanget i en ung kropp. Jeg kan forsåvidt takke meg selv i og med at jeg fridde og fikk ja og så gifta meg. Men igår skjønte jeg at jeg har gifta meg med en gammel, gammel mann. Han burde nok kryssa av i rubrikken 114-129 år på spørreskjemaer hvis det hadde vært er alternativ.

Igår var han i butikken og handla mat (plusspoeng), han bestemte seg for at vi skulle ha ost og kjeks (plusspoeng), og han fant ut at mandariner på boks var høvelig tilbehør (ikke poeng).

Jeg trodde 1: At mandariner på boks bare var noe som dukka opp på den årlige snittejulelunchen på skolen, og 2: At folk under 65 ikke kjøpte det for å kose seg på en lørdagskveld.

Jeg vet jeg har endel eldre lesere, dog kanskje ikke i aldersgruppen 114-129, men hva sier dere? Ville dere kjøpt mandariner på boks som litt ekstra lørdagskos? Og hvis mannen kjøper mandariner på boks, blir det lørdagskos på han da?

Kjærlighetserklæringer

Fra Aftenposten. Avisen der alt de skriver er sant.

Dette må jo være til meg. Dette og de andre skiltene og. Jeg kan ikke skjønne annet. Hva tror dere?

God helg!

Om å få barn

Lillevannkopploppbøll (LVKLB) og jeg gikk tur istad, og jeg fortalte om vennen hennes som hadde fått en lillesøster og at babyen hadde kommet ut av magen til moren.
LVKLB: -Mamma, det er bare damer som kan ha baby i magen.
Jeg: -Ja
LVKLB: -Mennene, de gidder ikke det de.
Jeg: -Nei, hvorfor ikke det da?
LVKLB: -Nei, for de tør det bare ikke.

Silje leser japansk

Eller koser meg med bildene eventuelt. Heldige meg vant collagebok hos Med Et Lekent Sinn. Tusen, tusen takk. Den er lest fra A-Å, eller det som tilsvarer A-Å på japansk, flere ganger. Å som jeg gleder meg til å prøve ut noen av prosjektene!

Det er kanskje snart på tide med en give away her snart og!?

Konsertopplevelser

-En konsertopplevelse er kanskje ikke like romantisk med tre av mannens kakledamekollegaer rett bak deg. Sitteplass til flere tusen, hva er sannsynligheten? Men for all del, hyggelig at de fikk være med på bryllupsdagsgaven min da. Det er jo trivelige folk mener jeg.
-Etter å ha vært hjemme med vannkopploppelillebøll i et par dager har en rosa, stor spenne, med hjerter, sneket seg i håret mitt og med på konsert. Sikkert noen som syns at jeg har pynta meg fint for å gå på konsert. Men for eventuelle nye lesere kan jeg informere om at store, rosa spenner ikke er typisk meg!

Ellers må jeg si at Antony and the Johnsons og KORK var veldig, veldig fint.

Dagens produksjon

253 gavelapper og 3 print. Trykkene er lagd på denne måten. Og scanna og redigert bittelitt. Og printa og kutta til. Puh! Alt ligger i epla-butikken min. Og ja, jeg klapper meg selv på skulder`n.

DIY: Trykke dansende mennesker

Jeg har funnet et par lure triks for at Lillebøll ikke skal klø på vannkoppene. Det første: Hver gang hun klør, får hun lov til å klø på armen min. Og det andre: Male. Med pensel i hånda, har hun ikke tid til å klø på vannkoppene. Nå er det kanskje noen som tenker at Silje liker 1: Å bli klødd, 2: Å male. Og det har dere forsåvidt helt rett i. Men det er da viktig at jeg har det bra og.

Mannen kom hjem fra London for litt siden med en kunstbok full av inspirasjon, og nå fikk endelig Lillebøll, eller ok, jeg, prøvd ut  noe som jeg tenkte skulle bli kort (eller kort) eller handlenett eller begge deler.

Idag var dagen da vi fant litt her og litt der, og malte med det vi fant. Jeg gikk systematisk til verks med skumgummi som jeg klipte til i passe størrelser (en arm, et litt lenger bein, en kropp, en fot, og hår og hender er malt med enden på en spenne). Gjør sånn her:

Lillebøll valgte seg Lego, playmo og en gammel kindereggfigur. Det ble jammen fint det og.

Vannkopper

Lillebøll har fått vannkopper. Den første, og hittil største, nedturen var at hun ikke kunne drikke de. Og det skjønner jeg jo forsåvidt, vannkopper som ikke kan drikkes, det gir ikke mening.

Når sant skal sies, tror vi kanskje ikke det er vannkopper hun har fått, men vannlopper. Til vanlig er hver morgen en kamp, for hun er så trøtt Lillebøll. Men hvem var det som søndag morgen kl 05.00 (fem!), stod og hoppa på min side av senga? Hun var nytteløs å legge igjen. Vannloppene hoppa rundt i kroppen hennes, og tempoet var imponerende. Jeg klarte på ingen måte å holde følge. Ikke prøvde jeg hardt, og ikke hadde jeg forventa det av meg selv kl 5 om morran heller.

Slaget var tapt 6.30. Da hadde Lillebøll klart å vekke Bittelillebøll og de lekte roteleken med puslespillene mens jeg lå og slumra på sofaen og var en ikketilstedeværende mor. Prisen jeg måtte betale? La oss si det sånn: Det var ikke èn puslespillbit som lå i boksen sin.

Hva gjør man med et vannkopploppbarn? Vel, man lager seg ihvertfall et nedtellingssystem. Og tar det derfra.

Hva mer kan man ønske seg?

God mandag!

Hvordan smugspise godteri uten å bli avslørt?

Lillebøll har lært å trylle. Hun sa "Hokus Pokus, stå helt i ro og ikke se" mens hun klatra opp i godteriskapet, tok med seg godteri, henta Bittelillebøll og gikk på rommet.

Den delen av meg som i mange år perfeksjonerte kunsten å åpne en potetgullpose og spise innholdet, ble stolt. At jeg selv ikke tenkte på å trylle bort min mamma og pappa mens jeg forsynte meg, det er jo intet mindre enn utrolig.


For de som ikke har menn som biter på trylletrikset deler jeg min gode gamle oppskrift på
"Hvordan lirke opp en potetgullpose" (ikke papirposer)
1) Sjekk at ingen er i umiddelbar nærhet
2) Løft potetgullposen så stille du bare kan ned fra godterihylla.
3) Åpne så forsiktig du bare klarer, en bitteliten gleppe. Sånn ca på størrelse med et potetgullflak.
4) Lirk ut et og et flak.
5) Stopp i tide, hvis 200 gramsposen kun veier 50, er det lett å bli avslørt.
6) Gni gleppa igjen, så posen ser uåpna ut.
7) Legg posen tilbake på plass, nøyaktig slik du fant den.
8) Tørk deg rundt munnen og forlat åstedet.

En gang gjorde jeg også punkt 9: Bruk en taperull for å surre rundt og rundt posen. Da ble på en måte alle de overnevnte punktene overflødige.

Hyttebokavsløringer

I min familie er vi nok over gjennomsnittet glade i hytteboka. Det skrives om yatzytriumfer, om min far som aldri klarer å lese ferdig en bok, om min mor som leser for mange, om lamper som knuses, om Bøllepappa'n som (den aller første gjennom tidene) måtte bryte påskeskirennet fordi han satt fast i snøen, om god oppvartning, om stein som bæres, om tre som felles, om været, om stolen som knakk på velmøtet, om turer som er gått og om topper som er besteget.

Idag satt Lillebøll med en gammel hyttebok. Typ før Bøllepappa'n var kjæresten min. Typ mens jeg hadde en annen kjæreste. "Hvorfor er ikke pappa på bildet? Hvor er jeg? Hvorfor kunne ikke jeg være med? Hvor var jeg da?" og mange andre ubehagelige spørsmål.

Typisk at Bøllepappa'n bare satt der i stolen og smilte mens jeg måtte forklare.


Sniktitt i hytteboka finner du forøvrig her.

Tur og trær

Idag fant Lillebøll et deilig skyggefullt sted, i en steinrøys omtrent 100 meter fra hytta, som vi gikk tur til. Koste oss med kakao, kjeks og sjokolade bak et veldig, veldig stort grantre som stod mellom oss og sola.


Trær som står i veien for a) utsikten eller b) sola, har en tendens til å bli pekt på av min mor, med ordre om øyeblikkelig fjerning. Så må min far og min mann, eller andre heldige, hogge, kappe, kløyve og stable.

Men det var en digresjon.

Man skal høre mye..

"Jeg vet jo det, Silje, at du har helt rett."

Ord fra Bøllepappa'n. Så fine at de må noteres.

I balanse

Utrolig hva litt vedhogging, boklesing, yatzyspilling, hyggelig besøk, fjelluft, turgåing og vafler kan gjøre med en.


Nå tror jeg muligens vi begynner å komme i vater.

På vei

En febrilsk leteaksjon etter ipoden med barnemusikk ble avblåst grunnet mangel på resultater, og vi valgte nytt fokusområde: Ut av huset og inn i bilen.

Aksjon utavhus-innibil ble bare delvis vellykka grunnet Bittelillebølls finger som ble sittende fast i ytterdøra.

Utavhus ble til innihus og undervann og undersøkelse.

Konkluderer med at Bittelillebøll henger sammen og turer avgårde.

Kaosfamilie..