Fjellvettregel #1: Legg ikke ut på langtur uten trening. Ingalåmi-et rennreferat

Tørre fakta

Siste skirenn: Skikarusell i Marikollen på tidlig 90-tall

Begynte å like å gå på ski: I fjor

Lengste jeg har gått på ski: 27 km

Ambisjon: Gå 30 km. "Går jeg under 3.15 er jeg kjempefornøyd. Under 3 kommer jeg ikke på jobb på mandag" Sitat Silje, fredag. 

Smurte med: Hmmm. Leverte skia i smørebua. Betalte 50 kr for å få smurt på klister, klister og voks. Og jeg hadde ikke feste. Se løypekartet. 

Taktikk: Gå på de første 7 km. Etter det blir alt bedre. Tror det er det motsatte av "spar-på-kreftene"-taktikk.

Referat

På hotellet: Spiser kjedeligste hotellfrokosten noensinne. Korn, korn og nøtter. Merker meg med chip. Søster`n lurer på om jeg skal gå med hennes chip og, så hun slipper å gå og kan slappe av. 

Stadion: Står i 8. mars tog for å få smurt skia mine. Burde hatt en parole å gå under. Forestilte meg at den burde være noe sånn som "Ja til mer mann og barnefri". Får melding av mannen, som er flink til å passe på. Han minner meg på at 30 km ikke er 20 km. Greit med påminnelse. Glemmer den fort.

0km: Disponering av krefter sa du? Hmmm, skal ihvertfall gå forbi de damene her. Og de der. Hold til høyre, jeg kommer til venstre. Men så flytt dere da, hvis ikke dere skal gå fortere.

1-3km: Fikk ikke jeg smurt skia av proffe folk? Hva har de gjort? Skia glir jo alle veier. Må stake. Bestemmer meg for å stoppe ved første smørestasjon.

4km: Fin flyt (se det grønne feltet på løypekartet). Så fint at jeg helt glemte at jeg skulle smurt på 5 km. Tok 2 glass saft på styrten og seila forbi.

5,5km: Er det lov å snu for å gå tilbake og smøre?

6-10km: Dritt opp bakkene, glir inn pulje 2 (jeg starta i pulje 3) i nedoverbakkene. Hadde litt lyst til å si "Hei, er du i pulje 2?" til de jeg gikk forbi, men klarte å holde det inni  meg.

11km: Au, hoftesprekk. Nei, strekk var det. Dette kommer til å bli vondt.

14km: Nedoverbakken. Damene lå i en haug nederst i bakken, og de som ikke gjorde det løp på sida. Jeg tok faktisk av meg skia og løp ned. Aldri skjedd før. Men med isete underlag og frykten for å lande på bunn gjorde at jeg tok til fornuften.

15km: Må smøre ski. Hæ? Kan man ikke smøre her? Få en vestlandslefse da. Og energidrikk. Og varm saft. Og kald saft. OK, en banan og da.

15-20km. Se 0-5. Samme trasè, dårligere spor, mer is, mer slush, mindre spor, var det spor?

20km: Må smøre. Kø. Dritt. Skal, skal ikke, skal, skal ikke? Får varm saft av en sympatisk dame som lurer på om jeg kanskje skal ta meg et glass til. Er det så tydelig at jeg trenger det? spør jeg. Ja, sier hun. Så jeg tar både varm og kald saft og energidrikk og en lefse. Som jeg mister og kjører over. Lefse under skia får duge som smøring. Skal ikke smøre jeg vet du. Taper tid på å stå i kø, og den tida har ikke jeg.

21km: Angrer.

24km: Et damekor står langs løypa og synger. Fineste jeg har hørt noen sinne. Dette kan gå. Bare 6 km igjen. 

25km: Er det lov å ta av skia og gå til mål? Feste granbar under? Låne feller? Skia går jo ikke fremover. Seriøst. Armene mine. Au!

26km: Trekkspillmannen. Ååååh, så vakkert han spiller. Jeg elsker trekkspill. Og jeg elsker han for at han har tatt turen ut i løypa og spiller for meg. Skal jeg sette meg ned? Han har ikke pølse på bålet. Går videre. 

27-29km:  Hvor lange kilometere er det lov å lage på slutten egentlig? Hvor er stadion? Hører speakeren, men hvor? hvor? hvor? Dette er ikke morsomt lenger. Tenker på Dæhli. Og Ulvang. Og går på. Blir forbigått av en dame som trøster meg med at det ikke er langt igjen. Nytter ikke med trøst nå. Gi meg feste!

30km: Haha, skal jeg gå opp den bakken der på stadion? Skia mine kan ikke gå oppover lenger. Null feste. Hopper sidelengs oppover. Står i hockey ned. Hei, der er hun som gikk forbi meg istad jo. Hun skal ikke før meg i mål. Banna bein. Hoppestaker, peser som en ulv, kan det gå? kan det gå? ja, jeg tar hun igjen, jadda! Stuper over målstreken. Henger over stavene. Glemmer å skru av endomondo og aner ikke hvor lang tid jeg har brukt. Tenker ikke på det en gang. 

Men jeg klarte det. Jeg vant. Over meg selv altså. Hadde aldri klart dette i fjor. Gikk inn på 2.49.35. På min aller første 3mil.Vondt i hofta. Vondt overalt egentlig. Kommer til å gjøre det igjen.

Plakat ferdig: 596 mennesker søker nye hjem

Denne gjengen her er klare til å flytte inn både her og der. Venninna til Tante T skal ha, en sambygding, noen nye og noen gamle kolleger, en blogger her og noen venner der, og til og med en venn på nordpolen nesten. Jeg er bare så utrolig glad for all oppbacking, applaudering og ros jeg har fått fra dere. Takk for tips til mennesker og situasjoner og etterspørsel. Jeg skulle i utgangspunktet bare tegne et bilde til å henge på veggen hjemme, heldigvis ble det til noe mer og større enn det! Tusen, tusen hjertelig takk.

Plakatene er henta idag, så nå er det bare å stikke snuta inn i eplabutikken min for å kjøpe. Hvis du bor nærme Nittedal og kan hente plakat selv, eller du ser meg snart, kan du sende meg en mail istedet så slipper du å betale for postens innihampendyre tjeneste som jeg forøvrig irriterte meg smått over her.

Her kan du lese om hele plakatprosjektet mitt

Krusedull uke 4: Og sånn jobber Posten

Etter mitt "Kjære Posten" innlegg for noen dager siden begynte jeg å tenke på hvordan det er å jobbe i bedriften-som-skal-gjøre-det-vanskeligst-og-dyrest-mulig-for-folk-som-skal-sende-ikkedigital-post.

Jeg er mest fornøyd med gnukkeren nede i hjørnet som skal regne ut vanskeligst mulig måter å sende noe på, stillingsannonsen der det søkes etter en utvikler av innfløkte systemer, petimeteret med linjaler som neppe tilfeldig ble månedens ansatte og hyllesystemene.

For å være helt sikker på hva jeg skal komme måtte til å betale for å sende en plakat, sendte jeg faktisk en mail til Postens O Store Kundeservice. Jeg tviler nemlig litt på om de Bunnprisansatte innehar nok hvilkenportopassertilhvilkenpakkekompetanse. Til orientering så rakk jeg faktisk både å bestille og få en pakke i posten før jeg fikk svar fra Kundeservice. Og svaret? Jo, hvis pakken er lenger enn 35,3(!) cm og mellom 350-1000 g koster det intet mindre enn 100 kroner å sende det!

Hadde man banna på bloggen, så hadde man banna her for å si det sånn.

Hvis du tross tegninga over, fikk lyst til  å jobbe i posten, kan jeg informere om at de har 14 ledige stillinger. Jeg vil ikke ha noen av de.

Se, her er plakaten min!

Her tar man seg selv i nakken, og kommer stadig videre med plakatprosjektet. Planen min har kommet til punktet "få det digitalt", og jeg driver stadig og sjekker opp hvor og hvordan jeg skal få det trykt opp. Men det er så himla mange firmaer og så himla mange ting å ta stilling til. Hvordan papirkvalitet vil jeg ha? Vil jeg ha matt? Glans? Halvglans? Hvor mange gram skal papiret være? Hvor mange skal jeg trykke opp? Skal jeg trykke digitalt eller offsettrykk? (lært meg nytt ord de siste dagene) Hvilken type printer skal jeg trykke på? Hva er forskjellen på det ene og det andre og det tredje og det fjerde? Hva vil egentlig prisen bli når jeg kombinerer det trykket jeg tror jeg vil ha, med det antallet jeg tror jeg vil ha, med den papirkvaliteten jeg tror jeg vil ha? For hvordan kan jeg vite noe av dette?

Hvis du vil se hvordan plakaten ble til, kan du jo sjekke ut disse postene:
Uke 35: Silje får en idè
Uke 39: Ta deg et smil dag idag, uttesting av hvordan det er å tegne mange mennesker på et ark
Uke 42: Oppstart. Jeg trodde jeg hadde kjøpt et A3 papir jeg skulle fylle med folk. Det var A2...
Uke 43: 212 på plass, 382 mangler
Uke 44: 294 på plass, 300 mangler
Uke 45: 444 på plass, 150 mangler
Uke 46: 596 på plass, ferdig! Ble litt ivrig og viska ut hjelpestrekene før jeg var ferdig, så to mennesker mer enn planen fikk sneket seg med. Men de har forsvunnet i mengden tror jeg...

Bare å holde seg selv i nakken for å fortsette arbeidet her altså..

Krusedull uke 1: Hyttehøydepunkter

Høydepunkter på hytta:
1. Tidenes akebakke. Undertegnedes siste tur endte i et tre. Til sommer`n er det fra med øksa og lage lenger aketrasè, for dette lukter en årlig tradisjon.
2. Fikk lest en hel bok. En veldig fin en sådan. Dessverre har jeg en lei tendens til å lese for detaljert og blir irritert når det i begynnelsen av boka henger en klokkestreng i gangen, mens det i slutten påpekes at han ikke kjenner noen som eier en klokkestreng. Jeg ser gjennom fingrene med det for denne gang, men det er bare fordi jeg liker Levi godt. Forholdet mitt til Jo derimot er ødelagt for lenge siden...
3. En særdeles overlegen seier i Ticket to ride.
4. Nesten en mil på sparkstøtte med bøllene. I hver motbakke lurte jeg på hvorfor jeg gadd, men så kom nedoverbakkene...
5. Følelsen av å være så ren som man aldri før har vært etter å ha brukt sine tilmålte 10 liter vann i dusjen.
6. Beslutningen om å ta med skittentøyet hjem, men la alt annet være igjen for så å dra opp igjen til helga.

Nytt år, nye muligheter, nye kruseduller.

Krusedull uke 40: Foreldre og blogging

Pappa har hatt facebookoppdateringer lange som et vondt år, og jeg har endelig fått overtalt han til å lage en blogg i stedet. Jeg tror forresten det er langt enklere å hjelpe pappa med datarelaterte ting enn mamma. Hun begynte nesten å hyperventilere da jeg sa at vi måtte opprette en gmail-konto. Fordelen med mamma er at hun ikke stoler på mine datakunnskaper, så hun henvender seg alltid til Sønnen og Svigersønnen. I prioritert rekkefølge.

Legger tegninga her så lenge, også kommer jeg kanskje på hvilket passord jeg lagde til han etterhvert...

Siljes ta-deg-et-smil-idag-dag

Print ut, klipp langs de stripla linjene og heng opp på jobben. Og SMIL!

Krusedull uke 37: En serie uheldige hendelser

 Søndag:
-Ny pers i antall kilometer jeg har jogga i et strekk på tredemølle.
-Tester min mors rockering. Sånn med vekt på. Går på med friskt mot, ender med blå midje og frustrasjon. Lider nederlaget av å se mamma, søster og tilogmed mann, behersker kunsten bedre enn meg.

Mandag:
-Starter dagen med veiing. Og man har gått opp. Ikke ned.
-Lillebøll kommer hjem med tegning av meg som hun har lagd i barnehagen. Fin tegning, men hun kunne spart seg for å tegne baby i magen min.
-Jeg forklarer at jeg ikke har, og heller ikke har planer om, å få baby i magen. Bittelillebøll skyter inn: "Ok, magen din er bare er kjempestor".
-Rockeringen som har gitt meg blå midje og som jeg ikke klarer å rocke med, viser seg å fungere utmerket som et bur også. Akkurat plass til to barn.

Krusedull uke 35: Idè

Starten på en idè. Selve idèen er stjelt fra rom123 og holdt meg våken halve natta. I en reportasje hadde et par lagd et bilde ut av 1000 kuer de hadde tegna. Jeg tror jeg nøyer meg med 500 mennesker. Papir er kjøpt inn, og nå tester jeg størrelse og tetthet og mennesketyper før jeg virkelig setter igang på det store bildet. Kommer til å legge ut kort og printtrykk i eplabutikken min etterhvert hvis noen er interessert. Over er det 56 mennesker. Nå trenger jeg bare 444 idèer til.

Krusedull uke 34: Anskaffelse av venner

Helt siden vi begynte å få litt overskudd og kom igang med trening, har jeg hatt fast rute forbi det huset vi egentlig kjøpte, men som noen kom og tok på forkjøp fra oss. Men selv med verdens lengste øyer og verdens laveste fart har jeg ikke sett noen. Men så, på fredag var jeg og jentene på stubbelekeplassen. Og vips, så prata jeg med  hun vi i en ukes tid ikke omtale med veldig pene ord. Hun beklaga pent for å ha tatt rekkehuset fra oss, også lo vi litt sammen. Og vips så fant vi ut at barna våre heter det samme og er nøyaktig like gamle.Og vips, så gikk barna tur med dukkevognene sammen. Og vips så satt vi sammen på Kardemommebyteater på søndag.

Det er fint på landet altså.

Krusedull uke 33: Oppstart

1. Etter at oppvaskmaskinen begynte å fuske og jeg brukte en hel kveld på å prøve alle kombinasjoner av programmer, fikk vi fortgang i kjøkkenbestillingsplanene. Nu er det bestilt, og vi kan glede (og grue) oss til gammelt kjøkken skal ned, og nytt skal opp..
2. Jeg har vært på en bodycontroltime på det lokale treningsstedet fordi jeg ikke rakk å si nei til naboen, før et ja plumpa ut av kjeften min. Nok en påminnelse om at jeg MÅ tenke meg om før jeg åpner munnen. Konkluderer med at jeg ikke har bodycontrol (eller kjernemuskler) og bør bli med naboen oftere.
3. Oppstart på ny jobb. Folk er normale-jeg er fornøyd! På slutten av uka klarte jeg til og med å logge på med riktig brukernavn og passord på første forsøk. Hvilken enorm læringskurve!
4. Mat. Min nye favorittkokebok: 365 middager på under en halvtime av Ingrid Espelig Hovig. Jeg er fortsatt lei meg for at jeg glemte persillen i en fiskegryte jeg lagde. Det skulle Ingrid visst. 

Jo, også møtte jeg tilfeldigvis en medblogger på stranda. Fint å bli kjent igjen, fordi nå går mannens kamerat rundt og tror jeg er en superblogger. Mannen sjøl syns det er festlig at jeg har en e-venn.

Krusedull uke 31: Hei noesomlignerhverdag!

Trengs det egentlig tekst til dette?

Krusedull uke 28/29: Ferietid

Krusedull uke 27: Barnehageslutt

Krusedull uke 26: (Foreløpig) foran skjema

Sånn bortsett fra hvilken hvitfarge vi skal velge, har vi det aller meste under kontroll. Det vil si, vi har sikkert ikke det, men det virker sånn akkurat nå, og da velger vi å nyte det.

Vi har:
-pakka omtrent 60 esker og båret de ned i bomberommet.
-spist julemiddagrester på en tirsdag og angra på at jeg pakka ned sausenebbet
-involvert barna
-bestemt at vi skal ha noen som tar flyttevaska vår(!)
-gått tur og lata oss mens ungene har vært i barnehagen
-hatt pakkefri dag hvor jeg har fått en time japansk massasje av russisk dame og filmkveld med mannen.
-støvsugd under senga vår, så ikke de som skal hjelpe oss med å flytte får sjokk når de flytter på den. Nå tenker de sikkert bare: "Jøss, sånn ser det ikke ut under vår seng"
-lagd en plan

Krusedull uke 25: Slutt

6 år med tull og tøys, lek og læring, diskusjoner om verdens fineste julegate (den i Lillestrøm ja) og om bruken av skrifttypen comic sans. Fine kolleger, rare kolleger, morsomme kolleger, sur kaffe, nissestreker, klippa, vasken som gir deg varmt vann i en halvtime før det kanskje kommer litt kaldtvann, turer, elevene, kopimaskinen som det alltid, alltid, alltid var et eller annet feil på. Snittene, nissestrekene og fakkeltoget i skogen før jul. Sladring, slarving og påfølgende sms-ing hvis vi ikke rakk å sladre og slarve ferdig på jobb.

Nå er det litt fint, litt rart og litt trist å slutte. Men jeg kom i mål i år og. Hvem hadde trudd det?

Krusedull uke 24: Prosjekt frysetømming

Prosjekt tømme fryser er i full sving, og jeg konkluderer:
-vi kan spise is nesten hver dag
-vi har hatt venner på reker og torosjokoladefondant og er fornøyd med a) ha besøk av venner og b) vissheten om at det blir bittelitt mindre å flytte på
-vi må ha ribbe og pinnekjøtt en dag
-vi skal spise både torsk, filodeig, scampi, karbonader og uspesifisert kjøtt pakka i 400gramsposer før vi er til bunns i fryseren

Krusedull uke 23: Ny på jobben

Jeg har besøkt nyjobben. Det er rart med det, men samme hvor hyggelig man har fått høre at det er der på forhånd, kribler det i magen når man plutselig står der helt alene uten å kjenne noen. Litt sånn første skoledagfølelse. Jeg er egentlig mest glad i å være på hjemmebane, så jeg måtte ta tak i meg sjøl og dra opp for å si "hei". Hvis ikke hadde jeg vel grua meg hele sommeren.
Nå som jeg har vært der, og vet litt mer om hva jeg går til, kan jeg gruglede meg istedet. Det blir bra det her.

Fettstift

Magien man følte da man dro noe hardt over et svart fettstiftbilde før man fikk frem fargene, var fortsatt tilstede.Helt utrolig, minst 20 år siden sist, og jeg er fortsatt fascinert!

Krusedull uke 22: Bryllup!

Lillesøster har i løpet av de siste årene fått seg mann, leilighet, hus, katt, selvbygd hus, utdannelse, ny dialekt og brudekjole. Idag gifter hun seg. Hurra!