Et år senere...

... er det fortsatt ting å ta tak i. Oppussingssommerferien i fjor var så stor suksess at vi gjentar det i år. Eller stoppa det bare opp?

Stua vår i fjor. Burde kanskje tatt et sånnhardetblittnåbilde, men ryddesjefen har ikke shina stua enda. Hun endte opp med å blogge om rydding istedet. Klarer du forresten å finne to barn på bildet?

Barna er i barnehagen/hos dagmamma i noen dager, mens mannen er oppussingsgeneral og jeg er ryddesjef. En god fordeling i og med at en av oss er endel bedre enn den andre av oss på å kaste ting. Mannen gråter nesten over å kaste tomme pappesker, så det nytter ikke å sette han til et ryddogkastprosjekt. På den annen side er ikke jeg så himla god på foringer, så jeg føler igrunn at dette er en grei arbeidsfordeling.

En annen fordel er at jeg kan organisere alt på min måte hvis jeg får rydde. La oss si det sånn, min første nye venn denne ferien er Dymoen. Tør ikke ta bilde av klesskapet (for å vise hvor fint det ble) i frykt for at dere tror jeg er en gal, gal, lettere nevrotisk dame med ekstremt behov for faste rammer.

For det er jeg jo ikke...

Et år

For et år siden var jeg litt i overkant gravid, ute i permisjon og ventet. Og ventet. Og ventet. Har venta lenge før jeg, så var ikke så ufornuftig å få meg blogging som tidsfordriv. Det som derimot kanskje var på kanten til ufornuftig var å være veldig, veldig gravid og vente litt for lenge med å komme i gang med salg og kjøp av ny leilighet. Kanskje var det og litt ufornuftig å ende opp med å kjøpe et oppussingsobjekt som så ut som et tannlegeventeværelse fra 70-tallet. Med tapet som datt ned av seg selv, gulv som sprakk opp, hjelpemiddelsentralhåndtak, og et kjøkken uten kjøleskap, men med et kjølig skap. Et kortreist flyttelass ble det i det minste, og fordelen med det var jo at jeg kunne stå i vinduet på ene sida av veien og sjekke at mannen faktisk jobba på andre sida.

Kontraktsmøtedatoen kom, og gikk. Kan ikke skrive kontrakt på leilighet og føde samtidig. Men det var gyldig grunn til utsettelse altså. Og det var det jo verdt. Bittlille blå bølla var så fin!

Etter Bittelillebøll kom, har vi:
-øvd på synkronsoving
-pussa opp kjøkken.Skrevet kjøkkenrefleksjoner og kjøkkenvettregler
-Bygd et pappeskehus til Lillbøll. (Hvor fikk vi overskudd til det fra?)
-Gått orientering med tvillingvogn og babybjørn. Alene!
-Vært hos TannlegeTrond som mista et eller annet i tanna. Som fortsatt er der.
-Vært på helsestasjonen og møtt en helsesøster som satt seg langt innafor min intimsone, men som ihvertfall inspirerte meg til å skrive intimitetstyrrani
-Skrevet brev til både Bøllepappa`n og IKEA-Ivar. I en periode kunne jeg fort ha blitt ren IKEA-blogger. Og jeg har tenkt mang en gang at går jeg tom for ord, skal jeg ta meg en tur. Bøllepappa`n trenger kanskje litt repetisjon på god sengeetikette og kan lese brevet sitt på nytt.

Sommer'n gikk fort, Bøllepappa`n pussa opp, jeg dro med meg barna. Så ble det høst, verktøymannen pakka endelig sammen, Norsk Gallup ringer rett etter at Bøllepapa`n har båret verktøyet ned i kjelleren -Og så over til siste spørsmål, det kan være litt pinlig og du trenger ikke svare hvis ikke du vil: Syns du mannen din er tiltrekkende når han pusser opp? Jeg svarte nei.

Høst og vinter er brukt til:
-tegning
-prosjekt handlenett
-mamma og pappas som skulle flytte, men ikke ville fjerne
-nissestrek en, to og hevn.

Og vips, så var det gått et år med blogging. Og om jeg får si det selv, et knakende fint år. Jeg er ikke så reint lite fornøyd med å ha holdt hodet delvis over vann nesten hele tida. Og at jeg fortsatt er venn med Bøllepappa`n- utrolig! To små fine bøller har vi, fin familie, en fin leilighet, de beste vennene, og hverandre. Heldig er jeg!

Ikea. Igjen.

Sted: IKEA
Tid: Lørdag formiddag
Deltakere: Mammabøll, Pappabøll, Lillebøll og Bittelillebøll. Ja, og tusener på tusener av andre.
Oppdrag: 5 gavler, 4 krysstag, 18 hylleplater og diverse kasser å fylle denne IVAR med.

Resultat:
gavl
gavl
gavl
gavl
gavl
-tomt

hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
-tomt

krysstag
krysstag
krysstag
krysstag
-tomt

kasser (X antall ganger)
-tomt

Nå overdreiv jeg litt. De hadde ett (ETT!) krysstag, men det så estetisk bedre ut å skrive at det var tomt. Men hva skal vi egentlig med dette krysstaget nå? Tror egentlig Bøllepappa`n vil slå noen med det. Jeg kan ikke klandre han. Men vi har vært på IKEA før. Og vi er sammen enda. Men det er en prøvelse.


Et lys i den lange, svarte tunnelen var maten. Årets første julemiddag! Overeksponert, men god.

Verktøymannen pakker sammen

Tidligere har jeg skrevet både kjøkkenrefleksjoner , kjøkkenvettregler og prosjekt kjøkken, fra start til nesten i mål, men nå er det endelig duket for mitt siste kjøkkeninnlegg. Ihvertfall helt til noe slutter å virke og jeg må skaffe meg en hel masse bloggesympati. Men enn så lenge, fanfare og jubelhyl: Kjøkkenet skal bli ferdig og verktøyet skal bort!

Etter å ha bodd i et oppussingsobjekt siden februar har Verktøymannen bestemt seg for å pakke seg ut. Bøllepappa`n skal få lov til å bli altså, det er bare verktøyet som skal bort. Kjøkkenet skulle plutselig bli ferdig. Det betyr at jeg ikke lenger skal dele soverom med stikksag, sagblad, kappoggjærsag, sagflis, og etter hva jeg vet sikkert en oppgangssag og. Spesielt sagflisa som har stått i en matboks sånn ca februar blir greit å bli kvitt.

Denne Verktøymannen har jo litt vondt for det å kaste ting og er sånn sett en dårlig match med Verktøyfruen. Jeg undrer på om sagflisa blir oppbevart i kjelleren sånn i tilfelle vi får marsvin eller noe sånt en gang i fremtiden?

Et resirkulert bilde fra i vinter, da bloggen bare ble lest av meg selv, verktøymannen og et par til.

Det blir også fint å ikke måtte sitte på gulvet i stua. Eller altså, på gulvet sitter vi jo, på stoler. Men bak stolene har gulvet til kjøkkenet liggi i flere måneder. Og det tar jo plass. Mye plass. Men nå snart, ja faktisk i skrivende stund, ligger gulvet bak stolene der det skal ligge. På kjøkkengulvet. Og Verktøymannens frue er så fornøyd, så fornøyd!

Fiklefanten og fiklefantto

Bøllepappa`n er en fiklefant. Han peller og fikler og demonterer nye ting før han remonterer igjen. Flerdelede ting skal undersøkes, forskes på og analyseres. Lillebøll ser ut til å ha arva denne noe irriterende interessen for demontering/remontering. Mammabøll er glad i ordnung og får lettere sammenbrudd av løse deler som ligger litt her og litt der.

Bilde av bordmontering fra i våres. Heldigvis montering og ikke demontering

Ny køyeseng er kjøpt til småbøllene. Pappabøll er verdens mest tålmodige mann og lar Lillebøll få være med å hamre, skru, drille, kaste, organisere, gi skruer, sette i plugger, kaste isopor (skrekk og gru!!) Jeg smugtitter og ser at de er et bra team. Krysser fingra for at de kommer til å montere mer enn demontere i tiden fremtiden. Og at de rydder opp etter seg.

Jeg puster letta ut i det jeg ser at køyesenga får plass med sånn ca tre cm klaring. Pappabøll hadde nemlig tenkt hele tida at senga var to meter. Og det hadde vi da plass til. Men så glemte han at det var madrassene som var to. Og det er da plank utafor de.

Tenk for en fredagsmonteringsstemning vi hadde fått etter 2,5 time montering om det ikke gikk!

Prosjekt kjøkken: Fra start til nesten i mål

En skuff her, og et skap der

I helga pakka jeg med meg jentene, utstyr for å overleve
2 dager med 2 små, og meg selv for å rømme til Rælingen mens mannen skulle få fred til å jobbe på kjøkkenet. Å pakke og administrere to små og en stor er forresten en liten bragd i seg selv. Når minsten bruker 15 bleier på en helg og når hun største blir gulpa ned mange ganger daglig (hvorfor treffer hun aldri kluten?) krever det sånn ca en 90 liters Berganssekk, tvillingvogn, treningsklær hadde nok vært det beste (noterer meg det til neste gang), og en god porsjon tålmodighet! Trengte strengt tatt ikke 90 liter, men har ikke den sekken i damemodell (men jeg har snart bursdag...)





Etter å ha frakta oss selv kollektivt til Rælingen kunne jeg sikkert vridd opp genser'n. Var bare en ting å gjøre: dekke primærbehovene og ringe Peppes og få de til å bringe.

Hadde stappa program og flere hjelpere i løpet av helga. Mor selv var sliten: Sov meg gjennom gullrekka fredag og sovna fra besøket mitt lørdag. Det siste var nesten ikke min feil. Skulle se på en god gammal video. Hadde glemt at man måtte spole gjennom 10 minutter reklame først, og siden ingen gadd å reise seg for å gjøre dette, hadde det en søvndyssende effekt på meg.

Endelig har kjøkkenet blitt et funksjonelt kjøkken igjen. Hylleplater med hylletapet er plassert på verandaen sammen med resten av kjøkkenet. Fikk melding av ei god venninne som spurte hvordan det gikk med kjøkkenet, og jeg klarte å lire av meg at, jo, nå fikk vi satt på plass det siste og at alt var bra. Glemte et øyeblikk at vi ikke hadde vask på det tidspunktet. Det er jo bare en liten bagatell! Både rørleggeren og elektrikeren slapp heldigvis å streike og måtte møte opp hos meg istedet. Hadde antagelig fått et anfall hvis ikke de kom.

Igår kom vask, lys og ovn på plass. Og vårt første måltid? En herlig, litt for godt stekt, big one! Da er det bare fuging, foring, gulvlegging, maling, oppvaskmaskin, vifte og kjøleskap igjen før resten av leiligheten skal tas!

Kjøkkenrefleksjoner

Nå er nesten alt det gamle revet, alle overskapene er på plass og det nærmer seg. Noen av (de mange) tankene vi har gjort oss underveis:

-De som har stabla betong (eller hva de klossene er) må ha vært fulle eller jobba etter prinsippet: "en stein her, og en stein der, og ihvertfall ikke mer enn to steiner rett oppå hverandre."

-Størrelsen teller. Å finne 5 cm bak en vegg er gøy. Hvorfor noen har satt opp en sponvegg 5 cm utapå den andre forblir et mysterium.

-Vi kommer neppe til å savne benken med 3 ulike benkeplater (i ulik høyde), svampen som må ligge ved krana for å trekke til seg vannet som lekker ut, oppvasken (selv om den må tas for hånd litt til, siden vi ikke fikk oppvaskmaskin levert når vi skulle-argh!), komfyren med ødelagt dør og uten stekemuligheter (hvis ikke man er veldig kreativ), lufteluker som antagelig har stått urørt siden året blokka ble bygd (1956), 3 ulike hylletapeter, kvist som titter opp av det orginale gulvet her og der, og ikke minst lukta av et gammelt kjøkken.

Nå har vi fått hvitevarer i stua, rørlegger og elektriker er bestilt, fliser kjøpt, og dette blir veldig bra! Til helga rømmer alle jentene huset. Mannen må jobbe mens vi spiser kake og er i bursdag... Bøllepappa'n får få kake når kjøkkenet er ferdig!

Kjøkkenvettregler

1. Gjør en analyse av når alle andre er på IKEA og kom deg dit når du møter på færrest mulig andre.

2. Få (for all del) alt kjørt hjem og båret inn. 630 kg går ikke av seg selv.

3. Det er ingen skam og snu. Måler du opp kjøkkenet en gang til (etter du har fått alt) og finner ut at du har målt feil og har 10 cm å gå på, så er det ingen grunn til ikke å utnytte de. (Selv om det betyr skjegget i postkassa, en ekstra tur til IKEA, mange tilsynelatende umulige valg og mye frustrasjon for den som har målt.. Og forsåvidt den som må forholde seg til den frustrerte)

4. Spar på kreftene og grav deg ned i tide om nødvendig. Om ikke annet for å komme deg bort fra de som vil følge med på hvordan det går med kjøkkenet. (Står skapet der skapet bør stå?Er det helt rett nå? Skal jeg hjelpe deg? Skal jeg være inne på kjøkkenet? Utafor? Holde verktøy? Eller bare fordufte?)



5. Lytt til erfarne kjøkkenfolk. Når veggen som skulle vært rett ikke var det, når det som skulle stå i vater ikke ville det, når borrene blir skeive eller knekker som fyrstikker, det er da man spiller kortet: "Å ringe en venn" (og satser på at vennen kommer kort tid etter ned verktøypåfyll, tålmodighet og gode råd.)

6. Vis respekt for kjøkken og kjøkkeninnredning. Kjøkkenet er din venn, så ikke "tenn på alt" selv om kjøkkenet motarbeider deg innimellom.

Status: De 3 første overskapene er montert. 12 igjen. Så da må jeg vel skrive: "To be continued" og håpe på det beste, nemlig kake bakt i ny ovn i bursdagsgave.

(og jada, jeg har trua, "bøllepappa'n bråker" og er ganske flink i grunn... Og jeg sier ikke det utelukkende for å få kake!)



Et lite bilde som viser hvor idyllisk det er å montere kjøkken sammen. Et illustrasjonsfoto fra IKEA sin katalog, ikke fra oppsaltoppen...

Kjøkken, reis deg!

Det er ikke mye her i huset som tyder på at det snart er påskeferie. For første gang på det jeg kan huske blir det skikkelig bypåske. Ikke det at vi ikke har noe å gjøre, for leiligheten trenger fortsatt litt (mye) oppussing. Først ute er kjøkkenet.

Etter vår formidable kjøpe-sofa-seanse lørdag, var vi på hvitevaretur på mandag. Mammabøll begynte å svette litt når noen ymta frempå at leveringstida på oppvaskmaskinen var i mai. Så mens jeg holdt meg i kjøkkenbenken og pustet med nesa fikk jeg roa meg og bekreftet at jo, vi kunne få den før. Og takk for det!

Min mormor sa engang at alle problemer kunne løses over oppvaskbenken, men det argumentet kjøper jeg ikke. Dessuten er det bedre å ha oppvaskmaskin og få problemer, enn å leve uten oppvaskmaskin, ha mange problemer som følge av at ingen vil ta oppvasken, for så å løse problemene over oppvasken igjen.

Vel, fredag kommer kjøkkenet flatpakka fra IKEA, og over påske kommer hvitevarene. Det gir meg meg håp om en stor, deilig sjokoladekake som noen kan bake til hun som har bursdag om under en måned. Og siden denne noen leser bloggen min, er det bare å henge i for å få kjøkkenet oppe å gå!

Enn så lenge blir det bare mat som ikke trenger stekeovn og pålegg som er litt varmere enn det det burde ha vært. Påskelammet må nok vente litt, men kanskje betyr det bare ekstra store påskeegg på bøllene!




Lillebøll har lagd potethode med karse i. Lukter godt og ganske fin synes jeg. God påske!

Sofasitting

Familien Bøll begynner sakte, men sikkert å få seg et hjem. Stua har fått seg noen nye møbler etter en IKEA-tur, og bilder er hengt opp i alle rom
som skal pusses opp. Det slo nemlig mammabøll at her kan vi helt ukritisk slenge bilder opp på vegger da de allikevel skal 1) rives eller 2) pusses ned og opp. Vi må jo ta litt om gangen, og det skader ingen å flytte blikket fra slitne vegger uten bilder til slitne vegger med bilder.

Siden vi var så heldige å få låne bil i helga, måtte vi utnytte sjansen fullt ut og lørdag var det familietur for å finne en sofa. Alle med familie skjønner sikkert at det er en dårlig familieakivitet, men det måtte gjøres.

Mammabøll hadde allerede sett seg ut en herlig sofa, men som seg hør og bør måtte alle få lov til å prøvesitte ihvertfall. Lillebøll stakkar har hatt så mange forandringer og så mye barnevakt i det siste at hun gråtende formidla til barnevakten igår at mamma og pappa var savna. Dette måtte med andre ord bli en dag i familiens tegn, og vi måtte kose oss. Kan familiekosing og sofaprøving med omtrent 10000 påfølgende valg forenes? Hmmm.

Det er tydeligvis noe feil med alle sofaene på markedet, eller noe feil med veggene vi har øremerket sofa, så vi må lage en modulsofa. Det stiller oss ovenfor en haug med problemstillinger: høy rygg, lav rygg, høye eller lave bein, hvordan bein, hvilke av de 4 mulige typer armlene ønsker vi egentlig, og enden, hvordan skal enden være?

Når dama på Skeidar prøvde å selge meg en sofa jeg ikke syns var fin (noe jeg for en gangs skyld sa rett ut), men som jeg bare måtte prøvesitte fordi man kunne sitte i den på to forskjellige måter (wow!) begynte tålmodigheten min å ta slutt. For min del kunne jeg sitti i den på 10 forskjellige måter uten at det hadde gjort noen forskjell, den var bare ikke fin!

Bedre ble det ikke da hun skulle prøve å tegne opp en modulsofa i det ikke altfor superavanserte dataprogrammet sitt. Både mamma og pappabøll prøvde å ymte frempå at vi så at den løsninga vi ville ha ikke fantes, men nok en gang for døve ører. Bare hun fikk slengt opp en haug med moduler på arket, kunne hun sikkert kappe en halv rygg av den til slutt.

Lillebøll syns selvfølgelig sofaprøving var pyton siden hun ikke fikk hoppe i sofaene med cherrox på, og ikke fikk hun løpe rundt heller. Ihvertfall ikke etter hun plutselig stod og hoppa på et glassbord. Egentlig klandrer jeg henne ikke, hadde lyst til det samme en periode.

Tid for mcDonalds-restitusjon. Nye krefter måtte samles og det fort! Resten av sofasitterunden ble det enstemmig vedtatt at mor og barn skulle sitte i bilen mens far løp inn, så, satt og ga statusrapport til mor. En fin løsning for alle mann.



Og om det ble sofa? Jepp, og den skal bestilles på Skeidar i dag. Mammabøll krysser det som krysses kan, smører matpakke og håper å treffe på et fornuftig menneske. Må bare samle krefter og tålmodighet først!

Å bo i en eske, eller 10

Bøllene har flytta og endelig er vi over i ny leilighet! Den siste uka ble hakket mer travel enn hva vi i utgangspunktet hadde tenkt. Vi er ikke dumme, så vi hadde tenkt at det kom til å bli veldig travelt, men når lillebøll toppa det hele med over 39 i feber og hjemmedager fra barnehagen var det ikke lett for noen å få gjort noe. En klengete, syk 2-åring er på ingen måte det man vil ha hjemme sammen med en 3-ukersbølle som hoster og er forkjøla.

Midt i dette kaoset sitter mammaen med puppen (skal ikke bry dere mer med den, men lillebøll presterte å si "mammaen til manda'n er pupp". Det sier vel alt). Og samtidig som jeg satt der, heller umobil, skulle jeg underholde to bøller, og klare å overse alle esker, søppelsekker, ikeabager og leker i stua. Ikke bare bare for en som liker å ha orden i rekkene. Pappabøll holdt på i den nye leiligheten, og fikk med god hjelp av venner og familie, pussa opp hele stua akkurat slik mammabøll ville ha den.

Endelig kom den store flyttesjaudagen. Venner og familie stilte opp med arbeidshansker og godt mot. Flyttinga gikk som en lek, og på 4 timer, inkludert kaffe- og kakepause, hadde familien bøll og alle møblene forflyttet seg 150 meter.

Nå flyr lillebøll rundt seg selv og roper: "ege rom, ege rom." Mamma- og pappabøll flyr rundt seg selv (og hverandre) og lurer på hvor alle tingene vi trenger er. Mammabøll starta forsåvidt friskt med å pakke ned sine egne sko et mystisk sted og endte med å flytte seg selv og bittelillebøll i pappabøll sine sko... Godt det ikke var langt og gå, størrelse 47 satt ikke som støpt på beina.

Og for de som lo av "kjøleskapet" vårt, og lurte på hvordan det skulle gå med maten vår. Det går fint, drikker iskald nesquik og temperaturen ligger sånn ca mellom -0,5 og 3,9 grader! Er det noen sak?

Home sweet home!

Endelig har vi fått nøkkelknipper til vår nye, men gamle, fine leilighet. Stedet vi har drømt om siden vi har kjøpt det, og som forhåpentligvis blir akkurat slik vi vil ha det etterhvert.

Foreløpig er det en leilighet med mye uutnyttet potensiale. En leilighet som har vært bebodd av samme familie siden 1956, og som bærer et visst preg av det. Lag på lag av tapeter fra 50-80-tallet. Etter det tror jeg jammen ikke veggene er rørt av menneskehender. De har nok levd sitt eget liv, for per idag er tapetet på vei ned fra veggen av seg selv.

Kjøkkenet, med en snasen komfyr som døra detter av på, kjøkkenskap med tre forskjellige typer hylletapet, i tillegg til pyntebord. Og sist, men ikke minst, det som må være forgjengeren til konseptet med integrert kjøleskap: Et skap med to lufteluker ut så maten holder seg kald, og et innebygd bur til å legge maten i.

Stua, med strietapet, en lås til verandadøra som alltid må skrus samme vei, en skeiv radiatorovn og en flislagt vinduskarm.

Det er vårt, det er i høy førsteetasje, og det kommer til å bli veldig, veldig bra. Bare en liten jobb å gjøre først!

Kan det fikses?

Det nærmer seg, det nærmer seg, og i den anledning har bøllefamilien begynt å tenke over hva som er prioritert når vi skal pusse opp. Det var ikke så vanskelig å bli enige om akkurat dèt da kjøkkenet mangler noe helt essensielt: Vaskemaskin. Det er et må-ha i bøllefamilien. Både for at ekteskapet skal være et godt sted å være, og for at lillebøll og etterhvert bittelillebøll skal få en god oppvekst. Konklusjonen ble med andre ord: Kjøkkenet skal, og må, rives. Bøllemamma har begynt å tenke på fronter og praktiske skap- og skuffeløsninger og bøllepappa har vi mistet til en helt annen verden: Verktøyverden. (Det er den verdenen der man hopper fra sky til sky og henter seg det verktøyet man trenger, samtidig som man ser maskulin og barsk ut.)

Etter å ha sett filmen: "Hvordan sette opp et ikea-kjøkken?" eller hva den nå het, har bøllepappa kommet frem til at her stoler vi ikke på øyemålet vårt lenger, så en lasermåler må i hus. Benkeplata kommer ikke i vater av seg selv må vite. Og hvordan skal man egentlig kjøpe et kjøkken uten å vite de helt nøyaktige målene? Skal det være en avstandsmåler kanskje?

Ønskelista over utstyr begynner å bli lang, og bøllemamma tør ikke en gang tenke på hvor mange ulike sager som er på markedet, og hva som trengs for å fikse resten av leiligheten: Kapp- og gjærsag, stikksag, vanlig sag og sikkert et utallig antall til som ikke bøllemamma har, eller vil, skaffe seg oversikt over.

Bøllemammas største bekymring er i midlertidig hvor alt dette utstyret skal bo etterhvert som vi blir ferdige med å pusse opp. Blir den innvendige boden noengang revet, eller kommer bøllepappa til å sakte, men sikkert okkupere det? I såfall, er det rom for at bøllepappa selv også flytter inn så bøllemamma kan få boltre seg på det store soverommet alene? Etter bøllepappa har fiksa det da, vel og merke!

Huskelapp til meg selv: Tenk først, prat etterpå!

Som regel vet jeg å holde munnen lukka på riktige steder, men det er ikke alltid det går, og da plumper jeg ut med uoverveide ting. Som for eksempel: "Hvis vi får leiligheten over gata, skal du få leiligheten i sjokoladekake av meg..." Hvor fikk jeg det fra? Ikke kan jeg skylde på at jeg jobber og ikke har tid til en arkitektonisk utfordring heller.

Her er resultatet av baking, sparkling og dekorering. Har nok litt å gå på på alle områder, så jeg utnevner herved pappabøll til oppussingssjef inne. For øvrig føyer jeg til at jeg ikke hadde det letteste materialet å jobbe med...

Kortreist flyttelass

Vi hiver oss på trenden og gjør vårt for å redde verden og miljøet: Vi flytter, men så kort som mulig. Er vel kanskje mer av praktiske årsaker enn av miljøhensyn. Og for en som var opprørt over at faren hennes ikke fylte bensin på den nærmeste bensinstasjonen, men kjørte lenger for å kjøpe billigere bensin når hun var liten, høres dette fint ut. Uansett: Vi trenger ikke flyttebil for å flytte over gata.

Et par nervepirrende dager er endelig over. Pappabøll og mammabøll har vært mer eller mindre på randen av sammenbrudd og fingrene har tromma mer enn en gang i bordet. Mens pappabøll har jobba, har mammabøll måttet jobbe litt mer for å få tida til å gå. I går for eksempel leste jeg èn bok ("Vidunderbarn"-Roy Jacobsen, som jeg for øvrig anbefaler), tok t-banen til stortinget bare for å gå i bokhandelen i en time og velge meg ut 6 nye bøker som jeg gleder meg til å gyve løs på, tok synstest (svir i øya når jeg leser, så det var på tide), gikk på kafè, lagde grillmat til pappabøll og fluefiske-/helikoptermannen, tok lesetest for å se hvor kjapt jeg leste, fant meg selv på google-earth, alt før jeg la meg for ikke å få sove, men innreda leiligheten vi ikke visste om var vår.

Utrolig nok ble den utrolig lange dagen over og det ble Onsdag. Dagen da forkjøpsretten skulle avklares. Det i seg selv tok jo en evighet. Hvorfor møtte ikke mannen på jobb før 9, og hvorfor all denne møtevirksomheten som tydeligvis er viktigere enn oss på morrakvisten? Vel, det var verdt å vente på: Leiligheten er vår! Stakkar lillebøll skjønner ingenting av hvorfor mammabøll og pappabøll er helt utafor og står og peker på blokka på andre sida av veien, og ingen skjønner no`av hvor mammabøll får alle tårene sine fra. Riktignok gledestårer altså, men det er ikke så godt for en utenforstående, eller undertegnede for så vidt, å skjønne. Litt mye hormoner som alle bestemte seg for å være i aksjon på akkurat samme tidspunkt. En selsom opplevelse det var greit å slippe og dele med altfor mange.

Bildet viser forresten flytteruta og er tatt fra vår nåværende inngangsdør. De to nederste vinduene dere ser er våre fra 8. mars! Har ikke zooma en gang, er det ikke fantastisk?

Fra 21 til 12?

Vi er en liten familie som er relativt nerdete på noen områder, vi ser det. Hver dag tar vi Aftenpostens quiz, og vi kan og kose oss med tall og artige fakta. En periode løste vi faktisk soduko sammen, men siden både mammabøll og pappabøll har et godt utviklet konkurranseinstinkt funka ikke det sånn videre bra...

Vel, tilbake til helga, vi har vært på visning. På forhånd hadde vi drømt oss bort til denne fantastiske leiligheten som ligger rett over gata. Og tenk så fint å sende adresseendring med at vi flytter fra nr 21 til 12. Ser pent ut, høres bra ut og vi liker det.

Konklusjonen etter visninga er: Leilighet med potensiale. Ikke så mye av det som var utnyttet slik den så ut nå, men den kan bli helt perfekt. For under 70 kvadrat med gammel, slitt parkett, laminat og belegg er det plankegulv. Og strietapet fra 80-tallet kan dras av (den hadde for så vidt begynt å gå av litt av seg selv også). Og planka som lå i vinduet med løse fliser på og fungerte som vinduskarm, kan tas vekk. For ikke å snakke om møblene. Heldigvis følger ikke møblene med. Hadde dere kommet på besøk til de møblene hadde dere sitti litt på vakt hele tida og ventet på å bli ropt opp. Møblene i alle rom var nemlig ganske gjennomført like, og med preg av å være hentet fra et kontor/venterom på 80-tallet. Et par gamle blader på stuebordet og følelsen hadde vært komplett!

Så gjenstår det å se da, hva herligheten går for, og om vi fortsatt henger med. Godt mulig at også dette går fra å være "en leilighet med potensiale" til "ville ikke tatt den om vi hadde fått den." Strategiene er i hvertfall i orden!

Leilighetsjakt

Etter forrige helg og 3 visninger er det på`n igjen nå til helga. Riktignok bare en visning, men den vil vi virkelig ha. Vi har hele tida sagt at vi vil flytte så kort som mulig, og hva er vel da mer ideèllt enn å flytte et steinkast unna? For sikkerhets skyld sjekka jeg definisjonen, og opprinnelig var et steinkast "den lengden en voksen mann kunne kaste en nevestor stein" (For spesielt interesserte anbefales det å lese dette). Og pappabøll må vel klare å kaste en stein over gata? Han er da mann! Muligens en mann som nå syns det er greit at steinene er godt gjemt under snøen, men dog...

Tenk så fint det hadde vært om jeg kunne stått midt i gata med refleksvest og dirigert flyttelasset inn. Tror faktisk det går kjappere å gå enn å kjøre. Skal ikke håpe for mye, men man har jo forventninger, så stor fare for å bli skuffa.

Våre krav til ny leilighet er forøvrig:
-en dør til. Ikke så mye forlangt, men det betyr i praksis et rom til, og voksensoverommet skal ha egen dør som kan lukkes!
-ikke høyere enn 3. etasje. Egentlig var kravet ikke høyere enn 2., for prøv å være høygravid med handleposer og grinete lillebøll på snart 2 opp 40 trappetrinn. Men jeg har innsett at jeg ikke kommer til å være høygravid resten av livet og at lillebøll blir flinkere og flinkere til å gå, så nå er 3. etasje godtatt under tvil (men da bør leiligheten være fin!)
-badet bør være fint. Resten kan pusses opp (sier jeg som enten er kjempegravid på overtid eller akkurat blitt mamma til enda en.)
-hvis det bare er 3-roms må det være noen lure løsninger så man 1: kan gjøre om til 4-roms, eller 2: store soverom så barna kan dele.
-helst mer enn 70 kvadrat.

Så får vi se til helga, og ikke minst til uka hva som venter. Fare for at det kommer oppdatering uansett. Og går det ikke som vi vil, så graver vi kanskje frem en stein og sjekker om vi klarer å treffe blink på de som eventuelt får leiligheten...

En hybelkanins liv

I det siste har vi holdt på med fotografering, takst og visninger av leilighet. Det stiller en del krav til rengjøring for å si det på en pen måte. Vel og merke hvis man bryr seg om at det ser ordentlig ut da. Var på visning i går der de ikke hadde vaska speilet og det stod fryst mat på balkongen... Vi la opp til en litt annen standard, så mannen ble sendt ut i -20 for å vaske vinduer med rødsprit og vann, og inne har både liten og stor tørka støv og vaska til den store gullmedaljen. Lille tulla ble helt manisk med kluten etter hvert og skulle "vaske mer, vaske mer." Vi tar i mot all hjelp vi kan få, så skal ikke legge noen demper på henne hvis det er å vaske hun vil.

Etter å ha gjort rent i en uke, var vi rett og slett klare for en vaskeboikott. Alle som ville se, hadde sett en strøken leilighet, og vi så frem til å legge beina høyt og ligge på sofaen og vente på hybelkaninene igjen. Det tok fem dager før et lite monster dukka opp ved siden av sofaen. Fem dager, er ikke det altfor kort tid? Har lest litt nysgjerrigperforskning om temaet, og tenker at jeg ikke skal gå like grundig til verks som 6b ved Ulsmåg skole der flere elever studerte hybelkaninenes tilblivelse og liv i 6 (!) uker. Som jeg hørte i radioen en gang: "Også hybelkaniner har rett til et liv", men det får være måte på, så jeg må vel til pers med støvsuger`n!