Fjellvettregel #1: Legg ikke ut på langtur uten trening. Ingalåmi-et rennreferat

Tørre fakta

Siste skirenn: Skikarusell i Marikollen på tidlig 90-tall

Begynte å like å gå på ski: I fjor

Lengste jeg har gått på ski: 27 km

Ambisjon: Gå 30 km. "Går jeg under 3.15 er jeg kjempefornøyd. Under 3 kommer jeg ikke på jobb på mandag" Sitat Silje, fredag. 

Smurte med: Hmmm. Leverte skia i smørebua. Betalte 50 kr for å få smurt på klister, klister og voks. Og jeg hadde ikke feste. Se løypekartet. 

Taktikk: Gå på de første 7 km. Etter det blir alt bedre. Tror det er det motsatte av "spar-på-kreftene"-taktikk.

Referat

På hotellet: Spiser kjedeligste hotellfrokosten noensinne. Korn, korn og nøtter. Merker meg med chip. Søster`n lurer på om jeg skal gå med hennes chip og, så hun slipper å gå og kan slappe av. 

Stadion: Står i 8. mars tog for å få smurt skia mine. Burde hatt en parole å gå under. Forestilte meg at den burde være noe sånn som "Ja til mer mann og barnefri". Får melding av mannen, som er flink til å passe på. Han minner meg på at 30 km ikke er 20 km. Greit med påminnelse. Glemmer den fort.

0km: Disponering av krefter sa du? Hmmm, skal ihvertfall gå forbi de damene her. Og de der. Hold til høyre, jeg kommer til venstre. Men så flytt dere da, hvis ikke dere skal gå fortere.

1-3km: Fikk ikke jeg smurt skia av proffe folk? Hva har de gjort? Skia glir jo alle veier. Må stake. Bestemmer meg for å stoppe ved første smørestasjon.

4km: Fin flyt (se det grønne feltet på løypekartet). Så fint at jeg helt glemte at jeg skulle smurt på 5 km. Tok 2 glass saft på styrten og seila forbi.

5,5km: Er det lov å snu for å gå tilbake og smøre?

6-10km: Dritt opp bakkene, glir inn pulje 2 (jeg starta i pulje 3) i nedoverbakkene. Hadde litt lyst til å si "Hei, er du i pulje 2?" til de jeg gikk forbi, men klarte å holde det inni  meg.

11km: Au, hoftesprekk. Nei, strekk var det. Dette kommer til å bli vondt.

14km: Nedoverbakken. Damene lå i en haug nederst i bakken, og de som ikke gjorde det løp på sida. Jeg tok faktisk av meg skia og løp ned. Aldri skjedd før. Men med isete underlag og frykten for å lande på bunn gjorde at jeg tok til fornuften.

15km: Må smøre ski. Hæ? Kan man ikke smøre her? Få en vestlandslefse da. Og energidrikk. Og varm saft. Og kald saft. OK, en banan og da.

15-20km. Se 0-5. Samme trasè, dårligere spor, mer is, mer slush, mindre spor, var det spor?

20km: Må smøre. Kø. Dritt. Skal, skal ikke, skal, skal ikke? Får varm saft av en sympatisk dame som lurer på om jeg kanskje skal ta meg et glass til. Er det så tydelig at jeg trenger det? spør jeg. Ja, sier hun. Så jeg tar både varm og kald saft og energidrikk og en lefse. Som jeg mister og kjører over. Lefse under skia får duge som smøring. Skal ikke smøre jeg vet du. Taper tid på å stå i kø, og den tida har ikke jeg.

21km: Angrer.

24km: Et damekor står langs løypa og synger. Fineste jeg har hørt noen sinne. Dette kan gå. Bare 6 km igjen. 

25km: Er det lov å ta av skia og gå til mål? Feste granbar under? Låne feller? Skia går jo ikke fremover. Seriøst. Armene mine. Au!

26km: Trekkspillmannen. Ååååh, så vakkert han spiller. Jeg elsker trekkspill. Og jeg elsker han for at han har tatt turen ut i løypa og spiller for meg. Skal jeg sette meg ned? Han har ikke pølse på bålet. Går videre. 

27-29km:  Hvor lange kilometere er det lov å lage på slutten egentlig? Hvor er stadion? Hører speakeren, men hvor? hvor? hvor? Dette er ikke morsomt lenger. Tenker på Dæhli. Og Ulvang. Og går på. Blir forbigått av en dame som trøster meg med at det ikke er langt igjen. Nytter ikke med trøst nå. Gi meg feste!

30km: Haha, skal jeg gå opp den bakken der på stadion? Skia mine kan ikke gå oppover lenger. Null feste. Hopper sidelengs oppover. Står i hockey ned. Hei, der er hun som gikk forbi meg istad jo. Hun skal ikke før meg i mål. Banna bein. Hoppestaker, peser som en ulv, kan det gå? kan det gå? ja, jeg tar hun igjen, jadda! Stuper over målstreken. Henger over stavene. Glemmer å skru av endomondo og aner ikke hvor lang tid jeg har brukt. Tenker ikke på det en gang. 

Men jeg klarte det. Jeg vant. Over meg selv altså. Hadde aldri klart dette i fjor. Gikk inn på 2.49.35. På min aller første 3mil.Vondt i hofta. Vondt overalt egentlig. Kommer til å gjøre det igjen.

Krusedull uke 1: Hyttehøydepunkter

Høydepunkter på hytta:
1. Tidenes akebakke. Undertegnedes siste tur endte i et tre. Til sommer`n er det fra med øksa og lage lenger aketrasè, for dette lukter en årlig tradisjon.
2. Fikk lest en hel bok. En veldig fin en sådan. Dessverre har jeg en lei tendens til å lese for detaljert og blir irritert når det i begynnelsen av boka henger en klokkestreng i gangen, mens det i slutten påpekes at han ikke kjenner noen som eier en klokkestreng. Jeg ser gjennom fingrene med det for denne gang, men det er bare fordi jeg liker Levi godt. Forholdet mitt til Jo derimot er ødelagt for lenge siden...
3. En særdeles overlegen seier i Ticket to ride.
4. Nesten en mil på sparkstøtte med bøllene. I hver motbakke lurte jeg på hvorfor jeg gadd, men så kom nedoverbakkene...
5. Følelsen av å være så ren som man aldri før har vært etter å ha brukt sine tilmålte 10 liter vann i dusjen.
6. Beslutningen om å ta med skittentøyet hjem, men la alt annet være igjen for så å dra opp igjen til helga.

Nytt år, nye muligheter, nye kruseduller.

Hva skjedde mellom 24.februar og 16. April?

Fordelen med en treningsapp er at man får dokumentert hva man gjør og når man gjør det. Ulempen er at alt det man ikke gjør også blir dokumentert. Men fra 16. April til nå, er det fin flyt altså.

Lykketrollet ved post 5

Hva vi gjorde når vi var langt inni skogen på jakt etter poster og barna var slitne? Vi skapte et Lykketroll som vi plasserte strategisk ved post 5, den siste posten vi skulle ta den dagen. Lykketrollet hadde 5 armer, et utrolig antall fingre, trær på hue, 7 øyer, sopp ut fra øret og en stortånegl som står ut av skoen. Også smører man så tjukt på man bare klarer, og dikter i vei.

Lillebøll tok fargeleggingsoppdraget idag...

Morgentur

Tenk om alle morgener kunne starta slik. Alene i skogen.

Når selv stavene kladder, kan skiturene dra åt skogen.

 

Alenetid. Drittur. Dritsur.

Krusedull uke 3: Retningssans

Si at du er på kurs i en by du aldri før har vært. Si at du tar med deg treningsklær for å muligens kanskje bruke. Si at du bruker de. Ikke bare en, men to ganger. Si at du på din andre joggetur i denne fremmede byen velger å jogge en annen vei ned fra et fjell enn den du jogga opp. Si at du ikke skjønner opp eller ned på byen. Si at telefonen og kartfunksjonen slår seg av i det du tar den opp av lomma, fordi du har glemt lader og er så himla opptatt av å dokumentere treninga med joggeprogram at du velger å bruke siste rest av strøm på det. Ja, da kan du kanskje ha det så godt, der du løper rundt for å finne riktig vei til hotellet mer og mer svett fordi du både har en dusj, frokost og et kurs du må rekke.

Svalbard #2

Svalbard #1

Fly-fugl

"Dette er en melding til alle passasjera som skal til Laksælv: Det går ikke nokka fly. En fugl har flydd på flyet, og det kan ikke fly tilbake."

Silje, som ikke er så glad i å fly, tenker at kombinasjonen fugl-fly er en kombinasjon hun ikke vil tenke på, men trøster seg med at sannsynligheten fugl-fly er liten. Derfor: Når det akkurat har skjedd, skjer det vel ikke med en gang igjen?

Og blir en fugl i møte med et fly en flyfille?

3 om Svalbard

1: Når strømmen går på Svalbard de det mørkt, mørkt, mørkt. Sånn katta i sekken mørkt. Etter å ha fått greie på at kystvakten har en 36 timers evakueringsplan for Svalbardfolket ved strømstans, var vi mest utrolig for om kokken fikk lagd noe mat til oss.


2: Arktisk ørken klima gjør at lufta er tørr og jeg er tørst hele tida. På vin og vann. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.
3: Gode venner har holdt hemmelig for meg at det ikke landa fly på Svalbard dagen før vi landa, fordi det var for glatt rullebane. Hun som noe her hadde gitt klar beskjed: "Gi Silje vin, og ikke si noe!"

Hvor er jeg på vei?

-Det er en kino der. De neste forestillingene er på onsdag, søndag og lørdag
-Norsk lov gjelder ikke
-Det blir gitt ut avis hver fredag. I starten ble den beskrevet som: «Til tider artig, men ganske lite informasjon og seriøsitet. Svært lite lokalstoff»
-Før 1984 ble det sendt to uker gamle tv-sendinger. Tilsendt på videobånd.
-Det er ingen veiforbindelse mellom bosetningene.
-Befolkningen består først og fremst av nordmenn. På andre plass kommer thailendere. (Jeg stusser).
-Jeg har utelokkende med varme klær

Hvor er jeg på vei?

Siljes mørke fortid og sensasjonsblogging

Resirkulering av det eneste treningsbilde jeg har tegna. Fås kjøpt som nett her.

Da jeg gikk på ungdomsskolen kommanderte GymlærerGunnar oss på den forhatte SiA-runden. (Nå heter den kanskje Ahusrunden?) SureSilje, som hata/hater jogging, jogga litt før hun kom på den lyse/mørke(?) ideèn å samle småstein, sette seg ned å skrape kneet på steinene til det begynte å blø. Så gikk hun tilbake til GymlærerGunnar og sa: "jada, jeg hadde jogga, men jeg hadde et stygt fall, og kunne ikke jogge mer". (Mannen min mener at jeg er småsyk i hodet, det er vanskelig å ikke være enig i det. Men det er en digresjon.)

Idag har jeg jogga. Det er intet mindre enn en sensasjon. Nei, dette skal ikke bli en joggeblogg, og jeg har ikke noen chip i skoa og ikke fancy joggeklær. Men jeg har jogga. Og i følge joggeprogrammet som har liggi og skult stygt på meg fra innboksen på mailen siden sommerferien, så skal jeg jogge igjen. Og igjen. Og igjen.

Tur og trær

Idag fant Lillebøll et deilig skyggefullt sted, i en steinrøys omtrent 100 meter fra hytta, som vi gikk tur til. Koste oss med kakao, kjeks og sjokolade bak et veldig, veldig stort grantre som stod mellom oss og sola.


Trær som står i veien for a) utsikten eller b) sola, har en tendens til å bli pekt på av min mor, med ordre om øyeblikkelig fjerning. Så må min far og min mann, eller andre heldige, hogge, kappe, kløyve og stable.

Men det var en digresjon.

102 elefanter kom marsjerende

I sommer havna vi i København på (definitivt på slump) suitestorbyferie. Med en vogn delt på to små som begge sover på dagen, var kanskje ikke byferie det beste valget, men tilfeldigvis ble det nå sånn. Heldigvis for oss hadde vi med kompaktkameraet som treåringen får låne, og heldigvis for oss, var Københavns gater fylt med 102 elefanter utsmykket av danske og internasjonale kunstnere. Lillebøll fikk et fint motiv, og moren til Lillebøll fikk godvilje og tålmodighet fra Lillebøll til å gå inni enda en butikk.

Utstillingen er nå over, elefantene er auksjonert bort og summen av 102 elefanter er over 4 millioner kroner. Som går til prosjektet: Redd den asiatiske elefanten. Mer ordentlige bilder av elefantene finner du her.

Og jeg er for mer kunst i gatene.

Kurs

For aller, aller første gang skal jeg sove på hotell alene. I min jobb skal man helst være på jobb på jobben, men nå har jeg omsider endelig fått meg et Kurs. Med overnatting! På Gardermoen. Nærmere verden kommer man jo nesten ikke!

Det eneste som kan gå feil nå er at jeg blir tvangssosialisert og plassert på rom sammen med de andre som reiser alene, eller på et lager i kjeller'n.

Uansett er det vel ingen av de som trenger trøst om natta, en smokk eller litt vann. Isåfall får de klare seg selv!

Au revoir! (Ja, det er det man sier når man skal på kurs i nestenutlandet!)

Tut tut tut!

En mann, fire damer, 70 fiskestenger, toastmasternotater plingplingoppmerksomhetting. Dette må bli bra!

Og sånn rent personlig er jeg
1. Lettere nevrotisk og redd for at jeg har glemt noe.
2. At brudeparet tenker hvorforHvOrFoRHVORFOR valgte vi hu som toastmaster?
3. At ikke er morsom når jeg ankommer sørlandet.

Bruk beskyttelse

Et levende bevis på at solkrem i sekken ikke nødvendigvis hjelper.

Mann. Her uten t-skjorte. Det hadde dere ikke gjetta dèt!

Sommerens vakreste eventyr

Suiteblogging

En fleremånederlang disputt og beslutningsvegring på hvor vi egentlig skulle når vi skulle nordover fra feriehuset i Danmark, er over. Veien ble til mens vi kjørte.

Etter en ferie med en del regn, vind, mye følelser og en lang dag i Odense Zoo i regntøy fra topp til tå med en ikke-samarbeidsvillig 3-åring, falt avgjørelsen: København.

Teltferie ble i løpet av 10 minutter gjort om til campinghytteferie til hotellferie, og til suiteferie. Og til slutt en oppgradert suite. Vi snakker to etasjer. Høyt under taket. Boblebad med plass til familiebading. Til en latterlig sistelitenpris.





Stilen: Gjennomført. Vi klarte vel ikke helt å matche verken stil eller suite, men vi tok oss sammen, rota frem noen rene klær, spiste og drakk så pent vi bare klarer. Og smilte pent.





Lillebøll er tilpasningsdyktig og har håvet innpå med pannekaker, pølser, rød, gul og grønn smoothie, fruktglass og kaker til frokost.

Nå er det hjem til kaviar og kneip.


Og Oslo.