Krusedull uke 34: Anskaffelse av venner

Helt siden vi begynte å få litt overskudd og kom igang med trening, har jeg hatt fast rute forbi det huset vi egentlig kjøpte, men som noen kom og tok på forkjøp fra oss. Men selv med verdens lengste øyer og verdens laveste fart har jeg ikke sett noen. Men så, på fredag var jeg og jentene på stubbelekeplassen. Og vips, så prata jeg med  hun vi i en ukes tid ikke omtale med veldig pene ord. Hun beklaga pent for å ha tatt rekkehuset fra oss, også lo vi litt sammen. Og vips så fant vi ut at barna våre heter det samme og er nøyaktig like gamle.Og vips, så gikk barna tur med dukkevognene sammen. Og vips så satt vi sammen på Kardemommebyteater på søndag.

Det er fint på landet altså.

Krusedull uke 26: (Foreløpig) foran skjema

Sånn bortsett fra hvilken hvitfarge vi skal velge, har vi det aller meste under kontroll. Det vil si, vi har sikkert ikke det, men det virker sånn akkurat nå, og da velger vi å nyte det.

Vi har:
-pakka omtrent 60 esker og båret de ned i bomberommet.
-spist julemiddagrester på en tirsdag og angra på at jeg pakka ned sausenebbet
-involvert barna
-bestemt at vi skal ha noen som tar flyttevaska vår(!)
-gått tur og lata oss mens ungene har vært i barnehagen
-hatt pakkefri dag hvor jeg har fått en time japansk massasje av russisk dame og filmkveld med mannen.
-støvsugd under senga vår, så ikke de som skal hjelpe oss med å flytte får sjokk når de flytter på den. Nå tenker de sikkert bare: "Jøss, sånn ser det ikke ut under vår seng"
-lagd en plan

Krusedull uke 13: Leilighetssalg

Tror egentlig bildet sier det meste: Fresh leilighet oppe. Fullt innreda fellesbod rett under. Vi har solgt og er fornøyde, og vi tror muligens vi har kontroll på sånn omtrentlig 9 av 10 ting. Nå er det som var den fullt innreda fellesboden, ikke så fullt innreda lenger. Visningsleiligheten er ikke så fresh lenger heller. Ting begynner å komme tilbake til normalen. Egentlig er det ganske fint.

Krusedull uke 12: Rekkehuskjøp

Prosjekt flytting starta sånn ca i uke 2, med innlegget "Fornuft og følelser" og vår første visning utenfor byen. Nå, 10 uker senere, eier vi et rekkehus på et sted vi har vært 5 ganger. Absurd og herlig! Rekkehuset har bittelitt plen, en trapp å lese en bok på, noe som skal bli en bildevegg, en matbod, et badekar, kjellerstue og lysløype og badekulp borti gata. Alt hva jeg ønsker meg.

Mandag til torsdag denne uka gikk med på å nistirre på USBL sine nettsider, for å se om noen med lenger ansiennitet enn oss skulle rappe huset fra oss. Torsdag klokka 10 satt jeg på jobb og skalv og nesten grein av nervøsitet, mens jeg venta på beskjed. Og når jeg fikk beskjed, ja da skalv og grein jeg av glede.

Samme dag som rekkehuset ble vårt, fikk jeg jobb. Det føles himla bra. Nå er vi på vei. Ikke helt sikre på hva vi går til, men det blir sikkert bra. Imorra og mandag er det visning her, og jeg konstaterer at selv om leiligheten var fotograffin for halvannen uke siden, så er det helt utrolig hva to store og to små klarer å rote til.

Grusomme, glade Silje

GrusommeSilje har tatt leilighet på forkjøp.
GrusommeSilje hadde 5 dager bedre annsienitet enn opprinnelige kjøper.
GrusommeSilje har horn i panna og ingen skrupler.
GrusommeSilje er eier av et rekkehus klin likt og veldig mye finere enn det vi opprinnelig hadde kloa i.
GrusommeSilje tenker nesten at han hadde rett han kollegaen som etter forrige ukes nedtur sa: "Kanskje dette er det beste som kunne skjedd"
GrusommeSilje er veldig, veldig, veldig glad!

Rekkehusjakt

Dette begynner å bli i overkant spennende. Klokka står nesten stille, og vi sitter apatiske i sofaen og venter på morgendagen.

Kryss fingra.

-Ikke lov til å innrede ennå, sa mannen.
Det er lett for han å si.

Sånn

Egen leilighet er lagt ut for salg. Nå tar jeg ingen fler store avgjørelser resten av helga. Over og ut.

sur.no

Mer er det ikke å si.

Interiørblogging fra en annen himmel

Eller kanskje ikke.

Mannen syns det har blitt så fint at han vil flytte hit sjøl. Jeg syns det har blitt så stort at vi kanskje ikke trenger å flytte. Bøllene er sure for at de har fått brune sengetepper. Jeg er fornøyd med at bøkene i stua står akkurat sånn de skal, og ikke hulter til bulter.

Men mest av alt lurer jeg på hvor jeg la fra meg fjernkontrollen og om mannen gidder å lage indisk mat en dag så ikke korianderen er kjøp forgjeves.

Tiltagende panikk-ting jeg uroer meg for

1. Influensa.
2. Pakke ned ting uten at vi vet helt sikkert når de skal opp igjen.
3. Fotografering av leiligheten imorra (!)
4. Alt som må gjøres før fotograferinga.
5. At påsken kommer fort og at det før den tid visstnok skal være visninger.
6. Forberede Lillebøll på at vi kanskje, men ikke helt sikkert, skal flytte til dama som ga henne klementiner på visning.
7. Om jeg har nok pyntelys.
8. At jeg har influensa og mannen jobber og ingenting er klart.
9. At vi kanskje ikke får rekkehuset fordi noen med lenger annsienitet kommer og rapper den foran nesa på oss.
10. Vissheten om at vi ikke kan si noe på det da vi har gjort det samme en gang.
11. Den såkalte matlagingen til Tommy Sharif på 4-stjerners middagreprisen idag.
11. Influensa.

Går dette bra skal det interiørblogges fra en annen himmel imorra!

En uke.

Om en uke på denne tida er jeg enten ekstremt lykkelig, eller ekstremt skuffa. Jeg eier kanskje et epletre. Og kanskje rips og. Jeg kan begynne å innrede på ordentlig, og ikke bare hvisvifårrekkehusetviljeghasånnogsånngulv.

Noen som har en fastforwardknapp å låne bort, så tida går litt fortere?

Skål

Vi har ikke klart å bestemme oss for type skiboks enda, men her om dagen dro vi til et sted vi aldri før har vært, og kjøpte et rekkehus!

Vi er glade! Med forbehold. Forkjøpsretten er ikke avklart enda. Belager meg på å være lettere ustabil ut neste uke. Så er dere advart.

Hvordan skal man klare å konsentrere seg om å jobbe idag?

Krusedull uke 2: Fornuft og følelser

Følelsene (hun pene til venstre), dro med fornuften (han kjedelige til høyre) på visning på landet. Følelsene har nemlig merket seg at prisen på landet er lavere enn i byen. Følelsene sa "JA!", fornuften sa "nei, tja, ja, tja, ja, nei!" Følelsene så lysløypa i tomtegrensa, sommerfugler(!), idyll, familielykke, soverom og carport og soverom og hobbyrom og soverom og veranda og platting. Fornuften så det samme, kanskje bortsett fra sommerfuglene, det tror følelsene at fornuften ikke klarer å se med mindre det er sommer. Men fornuften så også noe om at sola ikke gikk helt riktig i forhold til huset, han så prisstatistikker, han ringte barnehagekontor og avd. skole, han leste gamle generalforsamlingsnotater, og han så at huset ikke hadde hage.

Følelsene skjønte ikke helt det med sola og retninger og hva som var problemet, men hun nikka og smilte og lytta til fornuften, som er så himla fornuftig noen ganger, og som forøvrig hadde helt rett i at huset hadde ikke hage. Følelsene ble til slutt enig med fornuften (etter en ikkeinteressant dart-kamp på tv) om at det var ikke meninga denne gangen.

Men følelsene har ihvertfall fått fornuften med ut av sin komfortsone, og det er ikke verst bare det. 

Gamle minner

Mamma og pappa har flytta. Det har de ikke gjort på 26 år, så det var naturligvis endel å rydde opp i. Mest av alt fordi de flytta fra stor enebolig til liten leilighet. Både 1 og 2 og 3 ganger måtte vi redde ting som hadde kommet i kastebunken. Hvis ikke de var redda av pappa først da. Det er nemlig også sånn i vår familie at en kaster og en samler. En gyngehest uten hode er kanskje litt stusselig syns noen, men ikke alle.


Nå er det en stund siden de innlosjerte seg i sitt nye hjem, og ting har begynt å falle på plass. Sjokket var derfor stort da jeg så at denne boka hadde overlevd kasterunde på kasterunde. Hva skal man si?

Andre skatter:
Opprydding #1: Barbiens forfall
Opprydding #2: Kjære dagbok
Opprydding #3: Kleshengersymfoni
Opprydding #4: Veiledning
Opprydding #5: Ting de trodde var gjemt bort

Et år

For et år siden var jeg litt i overkant gravid, ute i permisjon og ventet. Og ventet. Og ventet. Har venta lenge før jeg, så var ikke så ufornuftig å få meg blogging som tidsfordriv. Det som derimot kanskje var på kanten til ufornuftig var å være veldig, veldig gravid og vente litt for lenge med å komme i gang med salg og kjøp av ny leilighet. Kanskje var det og litt ufornuftig å ende opp med å kjøpe et oppussingsobjekt som så ut som et tannlegeventeværelse fra 70-tallet. Med tapet som datt ned av seg selv, gulv som sprakk opp, hjelpemiddelsentralhåndtak, og et kjøkken uten kjøleskap, men med et kjølig skap. Et kortreist flyttelass ble det i det minste, og fordelen med det var jo at jeg kunne stå i vinduet på ene sida av veien og sjekke at mannen faktisk jobba på andre sida.

Kontraktsmøtedatoen kom, og gikk. Kan ikke skrive kontrakt på leilighet og føde samtidig. Men det var gyldig grunn til utsettelse altså. Og det var det jo verdt. Bittlille blå bølla var så fin!

Etter Bittelillebøll kom, har vi:
-øvd på synkronsoving
-pussa opp kjøkken.Skrevet kjøkkenrefleksjoner og kjøkkenvettregler
-Bygd et pappeskehus til Lillbøll. (Hvor fikk vi overskudd til det fra?)
-Gått orientering med tvillingvogn og babybjørn. Alene!
-Vært hos TannlegeTrond som mista et eller annet i tanna. Som fortsatt er der.
-Vært på helsestasjonen og møtt en helsesøster som satt seg langt innafor min intimsone, men som ihvertfall inspirerte meg til å skrive intimitetstyrrani
-Skrevet brev til både Bøllepappa`n og IKEA-Ivar. I en periode kunne jeg fort ha blitt ren IKEA-blogger. Og jeg har tenkt mang en gang at går jeg tom for ord, skal jeg ta meg en tur. Bøllepappa`n trenger kanskje litt repetisjon på god sengeetikette og kan lese brevet sitt på nytt.

Sommer'n gikk fort, Bøllepappa`n pussa opp, jeg dro med meg barna. Så ble det høst, verktøymannen pakka endelig sammen, Norsk Gallup ringer rett etter at Bøllepapa`n har båret verktøyet ned i kjelleren -Og så over til siste spørsmål, det kan være litt pinlig og du trenger ikke svare hvis ikke du vil: Syns du mannen din er tiltrekkende når han pusser opp? Jeg svarte nei.

Høst og vinter er brukt til:
-tegning
-prosjekt handlenett
-mamma og pappas som skulle flytte, men ikke ville fjerne
-nissestrek en, to og hevn.

Og vips, så var det gått et år med blogging. Og om jeg får si det selv, et knakende fint år. Jeg er ikke så reint lite fornøyd med å ha holdt hodet delvis over vann nesten hele tida. Og at jeg fortsatt er venn med Bøllepappa`n- utrolig! To små fine bøller har vi, fin familie, en fin leilighet, de beste vennene, og hverandre. Heldig er jeg!

Opprydding #5: Ting de trodde var gjemt bort

På jakt etter mine egne skatter slumsa jeg over et par av mine foreldres:
1: Karakterboka til pappa fra videregående: "Neiognei, fant du den? Husk at jeg gikk samfunnsfaglig linje, og det var ikke meninga at vi skulle få (bra) karakter i matte!"


2. Skolepermen til mamma. Tenk at min ordentlige mamma hadde skrevet på hele permen. Arild. Om og om igjen med sirlig håndskift. "Åh, jeg var så forelska." Pappa heter ikke Arild.

Opprydding #4: Veiledning

Gitt ut av Helsedirektøren i 1947. Jeg kunne sitert fra avsnittet fingersuging og lignende. For for en uvane. Har du et barn som bedriver fingersuging, kan det
avvennes. Fatt mot! Det er bare å sy små votter av lerret uten fungere på nattdrakten. Narresmokk må ikke brukes."

Forøvrig står det også at klæsdrakten til svangre kvinner bør være rommelig. Istedet for de korsettene vi bruker til daglig skal man bruke et sammenhengende underliv med seler over skuldrene.

At ingen sa til meg for 9 mnd siden da jeg var sprekkferdig at jeg ikke skulle bry meg med korsettet!

Opprydding #3: Kleshengersymfoni

Noen tror kanskje jeg rydder hele tida, og det er jo forsåvidt sant, men jeg rydder ikke hele tida i gamle ting. Mine foreldre skal flytte, og jeg benytter anledningen til å pepre dere med mer eller mindre interessante funn.

I utgangspunktet hadde mine foreldre en ganske interessant tilnærming til flyttingen a la: "La oss flytte til noe mindre, men vi skal da ikke kvitte oss med noen av møblene, skal vi det da M?" Denne tilnærmingen var så interessant at jeg faktisk måtte blogge om det her. Men nå som det nærmer seg at de flytter fra tohundreognoekvadrat til syttiognoe, har også de innsett at det må fjernes ting.

Dagens funn, og funn nr 3 er bilde av en eksklusiv opptreden med kleshengersymfoni! Både kreativt og musikalsk på en og samme tid. Du store alpakka!

At jeg ikke har blitt musikklærer som hun til venstre er intet mindre enn et under.




Jeg til høyre. Teller sikkert takt eller venter veldig fokusert på når jeg skal slå kleshengerne mine sammen og lage et fyrverkeri av lyd!