Fjellvettregel #2: Meld alltid fra hvor du går

Mens mannen preppa ski, stolte han på at 4-åringen klarte å ta med svigermor til vaffelkiosken. Og det skal 4-åringen ha, hun er glad i vaffel, og har teft for slikt, men hun bomma totalt på retninga. "Ned bakken og til venstre", ble til "ned bakken og til høyre". Og siden verken 4-åringen eller svigermor var spesielt opptatt av/ikke hadde muligheten til å ha med telefon på tur, fikk mannen gått en 6-7 km hit og dit, bort og frem og opp og ned, før han fant de på god vei mot toppen.

Moralen er: A) Meld alltid fra hvor du går. B) Ha med telefon. C) Ikke stol på en 4-åring. Selv ikke en som er veldig veldig glad i vafler.

Krusedull uke 5: Plakatproduksjon og distrubisjon

1. Henting av 200 ferdigtrykte plakater. Gliste fra øre til øre fordi allkopidama ville ha en hun og. Fikk et hysterisk gledegråteanfall i bilen fordi det lukta så godt av plakatene, fordi jeg var så fornøyd med å ha trykt de opp, og fordi jeg bare var så veldig, veldig glad.
2. Alle mailene og alle bestillingene. Herlighet, for en velkomst. At mamma og pappa og mamma og pappas venner ville ha, det visste jeg. Men jaggu er det ganske mange andre som vil ha og. Jeg prøver å holde tunga rett i munnen å sende riktig ting til riktig sted, skrive riktig adresser, være hyggelig og grei og svare på alle mailer. Følge opp og ikke rote det til. Tror jeg har kontroll foreløpig. Med vekt på tror.
3. Tilbakemeldinger. Folk som også har sett bildet på ordentlig syns også det er bra. De vil til og med kjøpe det, de og. Det er fint å tenke på, for innimellom får jeg litt panikk når jeg tenker på alle de/dere som har bestilt og forestiller seg en vegg det skal henge på. For tenk om de/dere ikke liker det. At de/dere står med det i hånda og tenker "Jaja, her har vi 596 mennesker med strekbein. Det kunne jeg vel lagd selv". Heldigvis er tilbakemeldingene så mange og fine at panikken avtar. Den tiltar antagelig i løpet av neste uke igjen når jeg innser at posten har klart å levere plakater til de som skal ha, og jeg skjønner at plakaten potensielt kan bli hengt opp. Hvis den faller i smak.
4. Møte med posten. Eller post i butikk. Ingen vet hva jeg skal betale for portoen, og jeg har enda ikke betalt samme sum flere ganger. En ting er sikkert: At alt hadde vært enklere hvis postibutikken hadde hatt en høvelig mengde frimerker inne. Det hadde de ikke, så fire frimerker av typen som må sleikes på, måtte til på hver pakke. Det var mange pakker.

Fantastisk uke altså. Jeg er veldig, veldig glad, og tanken på at plakatene skal opp både her og der, er skikkelig bra! Takk!

Krusedull uke 3: Psykologbukser

Med psykologbuksene på, godt i glasset og hyggelig selskap fikk vi løst opp i både en og to og tre problemer.

Idag er man trøtt.

Krusedull uke 2: Hvordan bli forfatter og illustratør?

1. Liten dagbokskissebok som skal være med overalt.
2. Frakk med mange rare malings- og tegningsflekker på.
3. Snåle idéer. Som en pinglete elg med refleksvest som kjemper for tryggere skolevei og elgundergang så han slipper å krysse veien.
4. Penn i brystlomma.
5. Lyse idéer.
6. Rakett. Drømmer. Guts.
7. God mat og drikke.
8. Frisk luft. Klare tanker. Skog.
9. Stedssamling. Overunderjorda, bortehjemme, i en støvel, bilen, hytta, underenrot, blantnoeskrot...

Vi har hatt besøk av en ekte forfatter og illustratør idag. Tror muligens læreren var den ivrigste eleven i akkurat den timen. En ting er sikkert: Bare jeg får det jeg trenger nå, og da spesielt den (magiske?) frakken med kruseduller og malingsflekker på, så kommer resten til å gå av seg selv.