Fæssj'n

Hadde jeg skrevet en moteblogg og pepra dere med "todays outfit" måtte jeg antagelig stilt opp i det Dagbladet mener er årets sommer-må-ha: sykkelshortsen. Er glad jeg slipper!

Flytt, men ikke fjern!

Jeg kjenner to som er på flyttefot. La meg for ordens skyld kalle de I og M. De samme initialene som foreldrene mine, uten at det på noen som helst måte nødvendigvis har noen sammenheng. Jeg bare nevner det.

I har tradisjonelt vært den som kaster. Gjerne uten å reflektere så mye over det. Slalåmskia til en av døtrene ble så vidt det var redda fra tilhengeren før den skulle skysses bort. M kaster ikke så mye. Et unntak er hele familiens regntøy en sommer de skulle på bilferie. Ellers er M av den sorten som tar vare på 4 hjemmelagde pizzabrett lagd på sløyden, perronglyd-plater, aviser, hele familiens gamle nummerskilt, buss- og togtider, og mye annet rart. Det er klart det kan bli interessekonflikt av mindre:

-Jeg kaster, og han tar opp.
-OK, det kommer gjennom første runde kasting, men neste gang M, da forsvinner det!

-Denne boka, den kaster vi, den skjønner du ikkeno` av uansett, jeg kaster den jeg!

I og M har kanskje ikke tenkt gjennom alle aspektene ved flytting. Som for eksempel at ting de også er glad i ikke kan tas med videre. Som furubord til minst8, men det kan klaffes ut til fler. Og alle stolene. En kjapp opptelling viser at de har en hjørnesofa, 2 skinnstoler med puff (altfor gode til å gi bort), en sudokustol (som bare er perfekt for å løse sudoku), og lesestolen/Den Store Røde Stolen som endelig skal få en fin og verdig plassering i stua. Med puff den og, det er klart.

Pianoet skal fjernes, det er bestemt. Da har de litt mer gulvplass derfra, det er jo en start.

Mine lykkeønskninger går til både I og M og ikke minst de pårørende. Mitt bidrag i første om gang er et forslag til planløsning.

Herding

Jeg ligger på trampolina og lurer på hvordan det skal gå når jeg snart skal sette sjøbein. Skal til Danmark. Og jeg blir uvel av husking, trampolinehopping, Nesoddbåten, buss og karuseller som går rundt. Et godt utgangspunkt for ferieuka. Prøver så godt jeg kan å herde meg ved å ligge her mens lillebøll hopper litt!



(Og dette innlegget er selvfølgelig av sikkerhetsmessige årsaker skrevet etter at jeg har fått fast grunn under føttene!)

Tanker rundt en tann

Visdomsord fra Silje-hull-i-munn:

-Rotfylling er vondere for lommeboka enn for tennene.

Klapp på skulder'n

Prøver å ringe mannen for at han skal spørre om hvordan det har gått med kone og barn nå som de er alene. Sover barna, hva har de gjort, spist, lekt, prata om... Og så litt ros til den flinke kona kanskje!?

Men han tar ikke telefonen. Har VM noe med saken å gjøre?

Jeg kan klappe meg selv på skulder'n jeg...

Verktøymannen er oppe og går igjen!

Pappabøll, også tidligere kjent som Verktøymannen skal endelig få brukt litt grønne kofferter og krefter igjen. Nå har han jo hatt ferie siden fredag, så nå er det på høy tid å svinge slegga!

3 vegger skal rives, en dør flyttes og vegger bygges opp igjen. Småbøllene skal få et nytt stort rom.

Mamma- og pappabøll skal få garderobe. Den gamle skal destrueres! Jeg er egentlig i tvil om det kan kalles garderobe, hyller som er 15 cm dype duger bare til en ting: Klær i størrelse 68. De store bøllene har mildt sagt hatt et klesoppbevaringsproblem.

Dessuten skal resten av tapeten (den vi ikke gadd å rive av i gledesrusen over å ha fått ny leilighet) skrelles av.



Nå har alle jentene dratt hjem til "moffa og mommo" på ferie. Her skal vi nyte grønt gress, stor hage, sol og skyfri himmel mens vi tenker på verktøymannen/pappabøll som skal rive/pusse/fjerne- og legge gulv/tapetsere/fundere/reparere osv.

Kjenner at det er helt greit å være mamma og husmor nå...

Big glasses

Noen ting er vanskelig å kjøpe til Lillebøll uten at hun er med. Solbriller er nok en av de tingene ser jeg nå. Bytur og hun insisterte på at i byen måtte hun ha på
solbriller. Hvor hun har fått det fra er et stort mysterium da verken mamma eller pappabøll bruker solbriller. Mammabøll fordi hun ikke liker det, pappabøll fordi hodet er stort, han bruker andre briller fra før og ikke vil ha klipse-på-sol-briller (hva heter det?)



Jeg har tidligere prøvd å lansere den glimrende ideen familiens tante hadde for pappabøll. Nemlig god gammeldags filmrull som hun klipte en passe lang strimmel av og plasserte bak sine vanlige briller. "Kjempekjekt!" synes hun, "Kjempestilig" (med (usedvanlig) stoore hermetegn) tenkte jeg!

TannlegeTrond og tennene mine

Stakkar, stakkar tennene mine. De fikk ikke være i fred fredag kveld. Normalt er dette tidspunktet da de egentlig bare skal tygge i seg nei-mat og slappe av frem til tennenes eier sovner sånn i 21-tida. Gapene og fornøyd. Men nå måtte jammen TannlegeTrond og tannlegestolen besøkes istedet.

TannlegeTrond har jeg forøvrig opparbeidet meg et tillitsforhold til da jeg i perioder har sett han oftere enn mange av mine venner. (Den forrige tannlegen min klarte aldri å vinne min tillitt der han gikk med et laken rundt seg, en knapp i ryggen, og ikke noe under. Bar, hårete, rygg på et tannlegekontor er ufint.)

Sånn ca i en gang i måneden rett etter lønningsdag under hele forrige mammapermisjon fikk TannlegeTrond besøk. Uansett, prosjekt "Redd Restene" funket relativt bra, og vi regnet det for avsluttet, men så feil kunne man altså ta.

TannlegeTrond er en koselig kar han, men han er en tannlege. Dessuten skulle det bare mangle at han var i godt humør og hyggelig så mye penger jeg har brukt hos han. Sist runde fikk jeg et prisoverslag som ikke fikk plass på en A4-side. Jeg er riktignok skyldig i å ha fortrengt tennene mine i 10 år, men allikevel. Nå orka jeg ikke spørre om totalsum en gang. Han var klar i sin tale: "Ikke til å redde! Død nerve! Ureparerbar! Rotfylling!"

Fredagsbesøket kosta 1200. Og da har vi ikke begynt på O Store Rotfylling engang. Så slapp jeg i hvertfall lure på hva feriepengene skulle brukes på..


(Litt lenger ned på sida har jeg fått en award der jeg skulle ønske meg 7 ting. Jeg kom i skade for å ønske meg at bedøvelsen skulle gå ut. Går det an å stryke det ønsket og heller ønske seg bedøvelse i en uke?)

Jagerfly og bryllup

Bare jeg som syns det er absurd at jagerfly har en egen bryllupsformasjon?

Mental alder

Undrer; Er jeg et gammelt menneske fanget i en relativt ung kropp når dette er fredagskosen?

Ønskelista mi

Hah! Min første award. Eller egentlig min andre, men jeg valgte å overse den første gang da jeg fikk den av søster`n. Mistenker at hun sendte den som hevn bare fordi jeg hadde sendt henne en utfordring først. Men jammen dukka ikke awarden opp fra Innerst i veien også! Hyggelig, hyggelig!


Oppgaven som fulgte med var å liste opp 7 ønsker. Her er noen store og noen små.

1: En vegg. Og helst en snekker som vil sette den opp billig. Og en pappabøll som river den gamle. Og tapetserer den nye. Og sparkler. Og maler.

2: En telttur med pappabøll.

3: En hel natts søvn. Tror nesten jeg må ønske meg påfølgende massasje hvis dette skulle inntreffe. De dagene jeg får sove lenge er jeg jo stiv som en stokk og totalt ubøyelig.

4: En frisørtime.

5: En overraskelse.

6: Ny tann. Egentlig hadde jeg tenkt å skrive stratos dobbel her, men jammen er ikke tanna mi ubrukelig. Mammabøll måtte bruke fredag ettermiddag/kveld hos tannlegen for å få beskjed om at feriepengene hennes skulle brukes på rotfylling. Ikke stratos.

7: Bedøvelsesfri munn. Litt preget av tannlegetimen, og klarer ikke tenke lenger enn ønsket om å føle munnen igjen. Men ikke tanna. Går det? Håper for øvrig at jeg aldri begynner å sikle mer enn hva jeg gjør med bedøvelse.

Og selvfølgelig ønsker jeg alt godt for alle, sol, sommer, og lykkelige dager. Staffetpinnen sendes videre til to bra damer: liffer og en-to-tre-pådetfjerdeskaldetskje

Grinekor og grinemor

Første barnehageavslutning er overstått. Barnehagekoret starta som et grinekor, og endte med at halvparten av foreldrene havna opp i koret for å trøste og dysse ned den smittsomme grinesangen som spredte seg som ild i tørt gress.

Ikke det at jeg skal kommentere grinete unger når jeg selv sitter og sipper til "jeg gikk en tur på stien." Prøvde å gjemme hodet bak Bittelillebøll, men det funka ikke helt, hun har ikke så stort hode.


Vurderer fortløpende om jeg skal:
1) godta at jeg sipper offentlig og at andre enn dyna (og til nød mannen) ser tårene mine.
2) kjøpe solbriller
3) bli Silje Steinansikt

Bestikkelser

Bokstavkjeks, is, bolle med og uten krem, smoothie, saft, juice, sjokoladekjeks. Alt er prøvd, men ingenting biter på Lillebøll. (Flaks det med smoothien forresten, for den vil jeg egentlig ha for meg selv.) Småbøllene er syke. Bittelillebøll spiser bare en ting, så det er greit. Hun tar det hun får. Lillebøll tar ingenting.

"Pip i rompa", flytende paracet og knust paracet i syltetøy. (Hvem fant forresten på det? Mamma?) Det er jo en forferdelig ting å gjøre mot barna sine, ødelegge noe så godt med noe så vondt. Men hva gjør man da?

Pøser på med fler bestikkelser. Såpebobler og en hønefigur. En "hønekar" i følge Lillebøll. Fikk sitte med pakke på fanget mens Mammabøll klarte å hive inn en skje flytende paracet. Synd hun bare er uforberedt en gang.


(Kom forresten på den første, og (foreløpig?) siste gangen jeg har blitt bestukket. Vi hadde fått hund og jeg og lillebror krangla om navnet. Høytidelig loddtrekning og vinner'n ble meg. Ikke det at det hadde noe å si, men for å gjøre en lang historie kort: Lillebror sint, pappa og jeg gikk tur, penger ble utvekslet, og Rufus måtte begynne å lyde navnet Max.)

Åpent brev til Bøllepappa`n

Kjære Mann!
Vet ikke om du fortsatt titter innom, og om du leste det som stod om intimsoner, men det har seg faktisk slik at ei heller du kan være så nære du vil meg alltid.

Når to barn skriker om natta og du sover/snorker/høres ut som en hest, virker det direkte provoserende på meg når du i tillegg legger deg over på min side og tar dyna mi i samme slengen. Jeg vet at du sover og visstnok plager meg i søvne, men godtar det ikke.

Ikke bare sitter jeg og administrerer Bittelillebøll som skal ha fôr, men jeg har også hyppig kontakt med Lillebøll som gråter en skvett og savner at Bittelillebøll ligger i senga ved siden av henne. Når du da i tillegg tar plassen min på et tidspunkt da selv fuglene sover og jeg er trøtt, er uholdbart. Når vi sover kan du kan få ligge ved siden av meg, men på din side, med din dyne.

Og så noen retningslinjer:
1. Det skraverte området som er på tegningen over (tegningen skal prøve å illustrere det jeg drømmer om), er beregnet på Bøllepappan, Lillebøll og Bittelillebøll.
2. Gode venner kan plassere seg mellom 20-120 cm.
3. Ca 120 cm er grei avstand til fremmede mennesker tror jeg. (Har ikke målt- huskåtamedmålebåndogmål!)
4. Hvis du smatter eller slafser eller lager rare lyder må du lenger unna. Da kan du plassere deg sammen med de to menneskene som er innskutt øverst til høyre: Helsesøsteren og Naboen. 50 meter bør holde.

På forhånd takk!

Rett hjem

Utfordring

Jeg har fått min første utfordring. Tenk, det er fler enn de som er programforpliktet til det, som titter innom. Hyggelig, hyggelig! (Har en mistanke om at fler av de jeg mener er programforpliktet til å titte innom ikke gjør det, så da er det jo ekstra fint at det fortsatt er noen andre som leser)

Mitt tiende bilde i bloggen er nok hakket bedre enn det tiende til tingene våre sitt som jeg fikk utfordringa av.

Innlegget er om Lillebøll sin 2-årsdag. Stakkar'n fikk ikke vite at hun hadde bursdag før dagen var der i frykt for at Bittelillebøll skulle komme (og ødelegge dagen for Lillebøll). Familie ble invitert med forbehold om at det kanskje ble avlyst pga fødsel, men alt gikk fint. Lillebøll fikk, og kommer fortsatt til å få ha, sin egen dag. Bittelillebøll har sin en uke senere.

Legg forøvrig merke til avstanden mellom lys og lugg...

Sender utfordringa om å vise det tiende bildet som ble publisert i bloggen videre til en-to-tre på det fjerde skal det skje, mammamy og søster`n

Intimitetstyrrani

Noen ganger, de fleste faktisk, er jeg glad i å holde litt avstand. Ikke det at jeg er folkesky, for det anser jeg meg på ingen måte for å være, men jeg misliker folk som kommer litt for nærme. De som står helt inntil når det er masse plass og ta av.

De som står bak deg i køen og puster deg i nakken selv om de ikke har noen bak seg. Gjerne kombinert med tyggistygging, slafsing eller smatting. Uutholdelig!

Og de som har et behov for å stå oppå tærne mine når de skal prate med meg. Har prøvd dra-løs-foten-selv-om-noen-står-på-den metoden, men når vedkommende fulgte etter helt til jeg sto inni et hjørne, hva gjør man da? Roper på hjelp? Nyser?


Jeg har lurt mer enn en gang på om det er meg det er feil på. Er jeg folkesky, sær og vanskelig? Det er jo slettes ikke utenkelig, men samtidig liker jeg å tenke at det er De Andre det er noe feil med.

Kan jo by på en historie fra virkeligheten: Helsestasjonhendelsen. Bittelillebøll hadde grini seg gjennom 20 minutter kontroll, mammabøll var gjennomsvett og huska ikke hva som egentlig var blitt kontrollert, men skjønte at her måtte det ammes før jeg kunne gjøre noe som helst annet.

Som sagt så gjort. Lunchtid og 8 ledige stoler, ikke noe problem det her. Ikke før Helsesøsteren kom i hvertfall. Hun satt seg på den nærmeste stolen, foldet hendene, la de bak hodet, tok av skoene, strakk ut beina, lukket øynene før hun utbryter: "Hør!" (her var jeg litt i tvil om hva jeg skulle høre etter siden det bare var jeg og hun i lokalet) "Hør, den lyden." Plutselig skjønte jeg at det var svelge/sette i halsen/gulpelyder hun likte å høre på, og jeg ble ikke noe mindre stressa av det.

Prøvde så godt jeg kunne å prate mye, fort og høyt. Ingenting beit på, dama satt og nøt øyeblikket mens jeg stilte spørsmål jeg aldri fikk svar på fordi hun var opptatt av å lytte.


Det samme med Naboen. Skal ikke bry dere mer med hun i denne om gang, tenkte bare å nevne at hun sitter klar i vaskekjeller'n når jeg har vasketid for å sjekke skittentøyet mitt. Lurte nesten på om jeg skulle spørre henne om å ta vaska mi, når hun allikevel står mellom meg og vaskemaskinen mens jeg prøver å legge ting inni. (Henviser forøvrig til dette diktet)

Tror enten jeg må utvide intimsonen min, slutte å møte på feil folk, eller bare holde meg for meg selv. Noen ganger lurer jeg på om det siste faktisk er det enkleste...

Ut i min hage

Min hage har syriner, den har ugress, bringebærbusker, gran, einer, bjørk, ja til og med en fin liten skog inn før man kommer til lekeplassen har vi. Ja, for vi har da lekeplass!

Hagen er vel strengt tatt ikke helt min (eller vår). Vi deler den med 656 andre leilighetseiere. Men vi bor i 1., så vi kan søke om å bygge trapp ned i Hagen. Antagelig får vi avslag, men det er fint å tenke på at vi nesten, nesten har en hage. Og at vi kanskje en gang, hvis styret vil oss vel, kan gå barbeint rett ned i gresset.

En enorm fordel med å eie 1/657 av et fellesareal et at det følger med en vaktmester som klipper plenen for oss. Ikke det at mammabøll noen sinne har klippet noe som helst, eller har planer om det. Hun blir tett i nesa, og overlater den jobben til andre. Om nesetettheten skyldes innbilt allergi eller om det faktisk er noe hun reagerer på, er uvisst, men man tar da forhåndsregler!

Enn så lenge så bærer vi alt rundt og har piknik rett på nedsida av verandaen under et syrintre. Og når lillebøll, som i dag sier mer fornuftige ting enn i går (se innlegg under) sier: "du må ligge og slappe av mamma," så skal ikke jeg krangle på det.

Så ligger jeg her da. Under et syrintre. I min/vår 1/657 hage!

Mammabøll når nye dimensjoner

Lillebøll:
-Pappa er en gutt, mamma er flodhest.

Permisjonsproblem

Jeg klarer ikke smøre meg på
hele ryggen.

Nattunderholdning

Etter å ha vært våken hver 2.-3. Time hele natta i over tre måneder føler jeg at jeg begynner å få god oversikt over hva som skjer i bloggverdenen.

Jeg har fått ned meg en krangel og altfor mange som har skrevet om den.

Jeg har sett kaker som er så fancy at jeg ikke er sikker på om de hele tatt kan spises. Så noe av det lignende fenomenet på Deli i går. Cupcake så glinsende og ekkel, at selv ikke jeg som er sugen på noe søtt hele tida, falt for fristelsen. Den ultimate bloggeren baker kanskje kake som ingen vil smake?

Og selvfølgelig mange andre interessante blogger og. De må bare ikke ha altfor seriøst innhold. Prøvde å lese nettavis på natta en periode, men hvem kan forholde seg til Gazastripa på det tidspunket? Politikk og sånn må vente til sola har stått opp.

Når sant skal sies er alt lest på telefonen, med et halvt øye igjen og bokstaver og bilder som glir i hverandre.

Akkurat som resten av natta er et sammensurium av hendelser. Mat, smokk, bleie, vann, mat igjen? Her en dag la jeg ned bittelillebøll i senga si igjen uten å huske om jeg i det hele tatt hadde gitt hun mat. Hun smilte, så jeg hadde nok det.

Jeg trøster pappabøll med at når vi fyller 50 har barna flytta ut, og mammabøll kommer til å være full av energi. Kanskje.



P.S. Det kommer selvfølgelig et bilde den dagen det blir min tur til å lage fancy cupcake!