Lillesøsters GI-BORT

Bekymringsfri, blakk boms med store blå øyne og en pose full av mikrofiberkluter har dratt på folkehøyskole. Ingen ser for seg at Lillesøster noen gang skal klare å bruke opp en hel bærepose kluter. Ikke det at hun er urenslig. Men hun er Lillesøster og lillesøstre slipper unna vasking. De slipper unna mye igrunn. Ikke det at Storesøster er bitter, hun bare nevner det sånn i forbifarten.


Lillesøster mente at mikrofiberkluter var perfekt for leserne mine. "Desperate housewifes" kalte hun dere. Tenk det!

Storesøster forbarmet seg selvfølgelig (igjen) over Lillesøster, investerte i 2 pakker med 4 kluter i hver og de har jeg selvfølgelig tenkt til å gi bort. Storesøster har selv investert i en pakke til eget bruk tidligere og kan fortelle om de reneste benkeplater og kluter av ypperste kvalitet! Det er faktisk nesten så man slipper å vaske. Helt utrolig!


Så da feirer jeg 9103 treff og 26 følgere med kluter til konene. Legg igjen en kommentar på dette innlegget og dere er med. Stor eller liten, blogg eller ei, bli med, bli med! Husk å legg igjen navn. Trekning blir 11. september.

Jeg er selvfølgelig svak for linker, flere følgere og smisk, men i rettferdighetens navn kjører jeg et lodd per pers.

Uklar tale

Lillebøll lurte på om hun kunne få "fille" på telefonen igår. Det kunne hun selvfølgelig ikke akkurat da, siden mor var veldig opptatt med surfing. Eller furfing som hun ville sagt.

Men jeg prøvde ihvertfall å lære henne å si "spille" med S og ikke F. Vi øvde mange ganger. Pappabøll syns det var morsomt at jeg som ikke kan si årntli' S selv skulle lære det bort til Lillebøll.

Det er ikke første (og antagelig heller ikke siste) gang jeg prøver å lære bort noe jeg ikke kan. Gleder meg til pappabøll skal lære småbøllene å rulle på R-en. Mon tro hvem som ler da?

Pling, pling, sykkelringeklokkealarm!

Myten om at det er bra å sykle mil etter mil fort, er punktert. Radiodamen er snill og forteller meg at det er galskap å sykle Birken. Ihvertfall hvis man har vondter. Og det har man vel hvis man kjenner etter? Har man ikke?

Hadde jeg meldt meg på, det kunne jo potensielt muligens ha skjedd, hadde jeg selvfølgelig lyttet til Radiodamen og meldt meg av sporenstreks. Man må da lytte til både kroppen og Radioen.

Jeg er uansett såpass oppegående at jeg hadde vett på å styre unna internetten på påmeldingsdagen. Så nå slår jeg meg på kneet og ler. For selvfølgelig visste jeg at dette ikke var bra. Det har jeg visst lenge. Det er bare ingen som gidder å spørre meg om slikt.

Men hvis noen hadde spurt, så hadde jeg svart at de polstra sykkelshortsrumpene bare kan ha det så godt når de er våte, kalde og kvalme, sitter fast i pedallåsesystemet, kælver over målstreken og vil hjem.

En Alt

Jeg har fått en ny aktivitet å henge fingra i. Eller rettere sagt stemmen. Igår hadde jeg min debut i Koret. Så nå har jeg begynt å mimre litt og byr i den anledning på utvalgte milepæler:

I barnehagen hadde jeg på meg sløyfer på sko og i håret og sang Tuppen og Lillemor på en barnehageavslutning. Tuppen og Lillemor var nå en gang Tuppen og Lillemor, så det ble ikke fler opptredner enn den ene.


På barneskolen en gang skulle jeg synge et (helt!)vers solo på en 17.maifremføring. Lang historie kort: Var for sent ute. Fant ikke parkeringsplass. Løp og løp. Rakk det ikke. Hørte at noen andre sang mitt vers. Traumatisk.

Mitt foreløpige musikalske høydepunkt var da jeg fikk 57 sjetteklasser til å synge "Det er kvelden før kvelden" for statskanalen P1 i verste julestrid. Tilfeldig sier du? Neppe! Bare tanken på at noen av de stressa mødrene rundt om i det ganske land senka skuldrene, lot sandkakene stå til, og nøt juleforberedelsene med sang av ypperste klasse (evt 6. klasse) er jo fantastisk. Selv hun som pleier å ha stålkontroll over tårekanalene ble litt våt i øyekroken da. Jeg innrømmer det.

Nå har jeg fått plass i altrekka igjen. Har en å gjemme meg bak og en å gjemme meg ved siden av. Skal prøve å holde tonen hele høsten. Så får vi se.

Klar beskjed til en uklar en

-Neida, du er ikke surrete, litt uklar bare.

Betyr det at jeg bør bytte navn fra Surresilje til Uklaresilje? Syns liksom det siste hørtes litt hun-trenger-støttekontakt ut. Og det gjør jeg jo ikke. Nemlig.

Seiler i medvind

Var det fordi det var stjerneklart? Eller var det konfettien? Eller "Crying in the rain?" Eller en mail? Eller var det fordi vi hadde barnefri og kunne holde hender og bare være kjærester? Eller var det fyrverkeriet som gjorde det?

Det spillet ingen rolle hva det var. Det var vel gjerne en kombinasjon.

Alt er bra. Vi seiler i medvind. (På stille sjø, skal ikke/vil ikke bli sjøsyk må vite)

Sett #1: Dum due med donut

Mon tro hva Dua tenker på der den går med matfatet rundt halsen og leter etter mat.