Fårikålfest

Imorra skal vi ha fårikålfest. 20 stk på middag. Mange vi ikke har sett på lenge fordi vi har flytta, oppussa og fått barn og sånn. Det blir fint. 10 kilo sau er kjøpt inn. Forøvrig like mye sau som bittelillebøll er tung. Bittelillebøll sier forresten fortsatt bæ, det gjør ikke sauen lenger.

Ha en fårtryllende helg!

Verktøymannen pakker sammen

Tidligere har jeg skrevet både kjøkkenrefleksjoner , kjøkkenvettregler og prosjekt kjøkken, fra start til nesten i mål, men nå er det endelig duket for mitt siste kjøkkeninnlegg. Ihvertfall helt til noe slutter å virke og jeg må skaffe meg en hel masse bloggesympati. Men enn så lenge, fanfare og jubelhyl: Kjøkkenet skal bli ferdig og verktøyet skal bort!

Etter å ha bodd i et oppussingsobjekt siden februar har Verktøymannen bestemt seg for å pakke seg ut. Bøllepappa`n skal få lov til å bli altså, det er bare verktøyet som skal bort. Kjøkkenet skulle plutselig bli ferdig. Det betyr at jeg ikke lenger skal dele soverom med stikksag, sagblad, kappoggjærsag, sagflis, og etter hva jeg vet sikkert en oppgangssag og. Spesielt sagflisa som har stått i en matboks sånn ca februar blir greit å bli kvitt.

Denne Verktøymannen har jo litt vondt for det å kaste ting og er sånn sett en dårlig match med Verktøyfruen. Jeg undrer på om sagflisa blir oppbevart i kjelleren sånn i tilfelle vi får marsvin eller noe sånt en gang i fremtiden?

Et resirkulert bilde fra i vinter, da bloggen bare ble lest av meg selv, verktøymannen og et par til.

Det blir også fint å ikke måtte sitte på gulvet i stua. Eller altså, på gulvet sitter vi jo, på stoler. Men bak stolene har gulvet til kjøkkenet liggi i flere måneder. Og det tar jo plass. Mye plass. Men nå snart, ja faktisk i skrivende stund, ligger gulvet bak stolene der det skal ligge. På kjøkkengulvet. Og Verktøymannens frue er så fornøyd, så fornøyd!

Ungdommen

Jeg som trodde utenbysungdom på Oslotur var opptatt av kultur, teater, museum, historie, slott og arkitektur. Men neida, her steller de seg opp og tar bilde av seg selv foran studioet til Jan Thomas. Gud bedre, er det håp?

Konsert

Jeg er på jakt etter et nytt musikalsk høydepunkt. Trenger huskeliste:
-Ikke syng lang tone der det skal være kort.
-Ikke syng høyt der det skal være lavt.
-Ikke syng der man skal være helt stille.
-Syng der det skal synges.
-Møt opp i klær det ikke er gulp på.
-Husk (for all del) notene.



Jeg holder tunga rett i munnen. Idag er det konsert!

Hovedøya

En høstdag i Oktober. Osloferjene var innstilt på vintertid og gikk nesten aldri. En liten båttur ut av byen. Visshet om at du ikke kom deg vekk fra øya på 3 timer fordi det ikke gikk noen båt. Ro.

En høstdag i oktober som ble utnytta til det fulle. To store, med hver sin lille, tok seg en øytur. Hovedøya var vår og nesten bare vår. Tror vi telte rundt 15 på båten. De fleste av passasjerene var voksne damer på norskkurs. Og en mann. Mannen som hoppa av båten, smilende, med armene ut til hver side, uttrykte med glede i stemmen på gebrokkent norsk: "Hør, det er så stille, jeg vil være her, ikke ta meg med tilbake til byen!" Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

En bok: Turguide til øyene. Gratis til og med. En fornøyd jente som rakk gjennom samtlige av de merka severdighetene. Fornøyd fordi hun fikk lest, lært og kost seg underveis. En surere jente som hadde fått litt for lite søvn, men som ikke kunne annet enn å le av hun fornøyde. Og kan man egentlig annet?

Visste dere forresten at Staten tvangsflytta ca 1000 tyskerjenter inn på brakker på Hovedøya i 1945? Eller Statens interneringsleir for kvinner som det så fint het. Og visste dere at Nasjonal Samling hadde ført registre over kvinner med kjønnssykdommer, registre som Helsemyndighetene arva. Hvilket samarbeid! Hvor pålitelige var egentlig de listene mon tro?

Jeg kunne prata om Hovedøya bad, badet der man bada adskilt fordi man var nakne. Der damebadet hadde et gjerde i sjøen for å hindre smugtitting. Gjerde som det gikk an å svømme under... Jeg kunne nevnt kommandantboligen. sjøfolk i karantene, kanonene og krutthusene. Eller klosterruinene! De fantastiske klosterruinene! Det var ved klosterruinene engasjementet til undertegnede blomstret for fullt.

Jeg kunne prata om så mye. Men det mest dekkende er kanskje bare: "Takk for idag." For et privilegium det er å ha en øy alene på en av de fineste høstdagene, og kunne bruke en hel dag på å tusle rundt i løvet.

Et rop om hjelp

Hva gjør man når man får grøsninger fra topp til tå av å skrape bilen fri for is? Kjøre buss? Haike? Sykle? Gå? Kjøpe biltrekk? Dekke til med folie?

Kan jeg få en isfri bil værsåsnill? Eller en mann som står opp før jeg drar på jobb for å skrape den? Eller et par varme hender som kan fri meg fra disse grøsningene? Eller et et par varme hender som legger sin varme på min bil så problemene mine vil forsvinne som dugg for solen?

Hjelp!

Sett #5: Bygningsarbeidere uten stillas

-Unnskyld vi var her i går og bygde, og idag finner vi ikke stillaset vårt.
-Seriøst?
-Ja, har du sett det?
-Det som går på baksida av en hel blokk?
-Ja
-Ja

Er det mulig?





Vil du se mer? Se her:
Sett#1: Dum due med donut
Sett #2: Søt jente med støvler
Sett #3: Distre dumrian detter
Sett #4: Grå gretne gubber, glad bussjåfør og gal dame med papegøye i håret