Hjem

Du vet det er på tide å komme seg ned fra fjellet når selv joggebuksa er vedtatt ubrukelig.

Vårtegn

Triste saker å finne årets første russ før årets første hestehov.

Bra ting

-ny barnehageplass rett over veien.
-jeg fant nesten veien på ski hjem fra jobb. La inn noen ekstra kilometer bare.
-hull i skihanskene fordi de er slitt ut.
-en jakke som ikke har passa siden jeg begynte å bli gravid for
6 år siden, kan brukes igjen.
-surdeigen Petra og alt det gode brødet.
-mannen som er grei nok til å kalle surdeigsprosjektet vårt prosjekt, mens det i virkeligheten er han som gjør alt.
-en fargeeske som er brukt opp.
-nye (og mange fler) farger i posten.
-en heiagjeng.

Hva man tenker på

I nedoverbakker fra Lilloseter, mens snøen pisker i ansiktet, tårene renner, og man håper at skia holder seg i løypa, hva tenker man på da?

Jo: 1) Håper jeg ikke krasjer i et tre, 2) Jeg blir veldig lik mammaen min og 3) Å starte helga med å gå 13,5 km er den beste starten helga kan få.

Pippifisering

-Mamma er en engel, og pappa er en negerkonge.

Lillebøll, 5.

Frans og Petra

Roma har fått sin Frans. Vi har døpt surdeigen for Petra. Nå er spørsmålet bare hvem som lever lengst.

Surdeigsselvdrap

Siste mannen sa igår før jeg la meg: "Jaja, hvis ikke denne overlever, så har vi broren i kjøleskapet som vi kan satse på".

Det er surdeig det er snakk om ja. Den begikk nemlig noe som lignet selvdrap her for litt siden. Mannen hadde merka at noe ikke var som det skulle, og var bekymret. Boblene var ikke like store, og til slutt slutta den helt å vokse. En sorgens dag.

Men byssing, synging, pleiing og mating opptil flere ganger i dagen, har gitt resultater, og tenk: Nu lever den igjen! Et mirakel på kjøkkenbenken!

Tomatsuppe fra bunn og surdeigsbrød til kvelds. Hvagirdumeg?