Synkronsoving

Da var OL over, og mammabøll har begynt å lure på om det går an å få noen timer på øyet etter at lillebøll er lagt. I den forbindelse prøver hun seg på noe som er minst like krevende som en olympisk øvelse, nemlig synkronsoving.

Pappabøll skulle ut å titte på hvitevarer, mammabøll satt med en fot på laminat, en på parkett for å finne ut hva som var best, lillebøll var lagt og bittelillebøll satt stille i vippestolen og sov. Skulle man prøve å legge seg under det deilige lappeteppet og snike til seg en times søvn? Eller ihvertfall noen minutter?

Med godt mot pakket mammabøll seg ordentlig inn, krølla beina godt sammen, slukka lyset og lukket øynene. 1 minutt. 2 minutt. 3 minutt. Nesten sovestadiet. Første bølle skriker. Første bølle roer seg. Nr 2 skriker. Mammabøll prøver å vippe vippestol, stappe smokk og sove samtidig. Hadde glemt at dette først fungerer når øya går helt i kryss, og ikke mens man fortsatt ser klart.

Akkurat som skiløperne bytter mammabøll taktikk. Opp med bittelillebøll, fore til hun stuper, også sakte, sakte og forsiktig legge seg bakover igjen. Så mens mammabøll sitter med øya igjen og forer den bittelille, skriker lillebøll (og det må hun bare gjøre en stund). Hører at hun skrur på lyser og leker litt (det må hun også bare få gjøre en stund), før det blir helt stille. Total stillhet betyr en av tre ting: 1: Noe er veldig, veldig galt, 2: Noen, i dette tilfellet lillebøll, gjør noe hun ikke har lov til, eller minst sannsynlig 3: Hun har sovna. Kryss i taket, det var det siste.

Med nytt pågangsmot prøvde bøllemamma seg på en soveoffensiv. Denne gang med bittelillebøll på magen. Etter hun er stappa full av melk. Trenger kanskje ikke være noe geni for å skjønne hva som skjedde. -Urutinert, tenkte mammabøll i det hun skifta t-skjorte. Den tredje for dagen.