I barnehagen hadde jeg på meg sløyfer på sko og i håret og sang Tuppen og Lillemor på en barnehageavslutning. Tuppen og Lillemor var nå en gang Tuppen og Lillemor, så det ble ikke fler opptredner enn den ene.
På barneskolen en gang skulle jeg synge et (helt!)vers solo på en 17.maifremføring. Lang historie kort: Var for sent ute. Fant ikke parkeringsplass. Løp og løp. Rakk det ikke. Hørte at noen andre sang mitt vers. Traumatisk.
Mitt foreløpige musikalske høydepunkt var da jeg fikk 57 sjetteklasser til å synge "Det er kvelden før kvelden" for statskanalen P1 i verste julestrid. Tilfeldig sier du? Neppe! Bare tanken på at noen av de stressa mødrene rundt om i det ganske land senka skuldrene, lot sandkakene stå til, og nøt juleforberedelsene med sang av ypperste klasse (evt 6. klasse) er jo fantastisk. Selv hun som pleier å ha stålkontroll over tårekanalene ble litt våt i øyekroken da. Jeg innrømmer det.
Nå har jeg fått plass i altrekka igjen. Har en å gjemme meg bak og en å gjemme meg ved siden av. Skal prøve å holde tonen hele høsten. Så får vi se.
Debuten gick ju fint! :) Eller hur?
SvarSlettOch nu har du en morsom övningsCD å allt. Finfint!
Blir ledsen när jag läser om den kaotiska 17.mai-ikke-sjungningen :( Stackars!
Du har glemt å si noe om blokkfløyte-opptredenen din på ungdomsskolen!
SvarSlettÅåå, den var lei den fra 17. mai! Håper koret innfrir alle dine forventninger. Litt misunnelig på at du kan synge, mens jeg ikke kan. Ser så veldig gøy ut å være med i kor!
SvarSlettDen 17. Maien var lei ja. Og Kaja, jeg utelot både kleshengersymfoni, blokkfløytespilling, støvsugerspilling og andre gærne tiltak:)
SvarSlett