Først i køen. Igjen.

Følelsen av å skulle betale etter å ha handla for en uke, og merke at man ikke har penger på kortet.

Følelsen du har når du insisterer på å prøve å betale en gang til fordi du er så sikker på at du har penger.

Følelsen av å sjekke nettbanken og oppdage at du har 15, 81 kroner der.

Den følelsen.


(Inntraff torsdag klokka 20.41. I løpet av ettermiddagen hadde diselpartikkelfilteret begynt å lyse, mannen måtte ut på kjøretur etter jobb, jeg bar inn to merellermindre sovende barn, som jeg prøvde å overbevise om at ikke var trøtte mens jeg skulle lage mat, matlaging utgikk og pizza ble bestilt fordi platetoppen slutta å virke, spising av pizza og klaging fra barn som plutselig ikke likte sopp eller kjøttboller eller rømmesaus, før jeg farta tilbake til skolen for å ha juleavslutning med klassen, før jeg farta rett i butikken for å handle masse jeg ikke hadde penger til å betale... Og jeg var først i køen. Igjen.)