Sykkeldebuterer

Sist jeg sykla var jeg samboer med det som nå er mannen min i en leid leilighet på Carl Berner. Vi spiste oliven og spilte backammon på verandaen. Vi hang og slang i parken og vi studerte litt. Vi lo av foreleseren som sa "eeeh" hele tiden. Og vi lo av hun som alltid rakk opp hånda for å påpeke ting ovenfor samme foreleser. Lillebøll lå i magen. 

Før jeg fikk satt meg på sykkelen igjen, kom Lillebøll til verden. Bittelillebøll og. Vi rakk å flytte 3 ganger, eie like mange griller, pusse opp en hel del, bli late og så bli spreke igjen. 

Men idag har jeg sykla. Det var faktisk nesten litt skummelt. 7 år er ganske lenge. Lillebøll var så bekymra at hun innstendig forklarte at jeg måtte holde meg på sida av veien, bremse i nedoverbakkene, og kanskje ta en prøvetur til Rema først. 

Nesten så jeg vurderte å ringe barnehagen og melde fra om at jeg var trygt fremme på jobb. Kom meg både til og fra. Og tenk, på veien hjem møtte jeg fler hester enn biler. Livet på landet altså! Elsker det!