Strikkelise

Når Lise kommer og sier at hun trenger en liten pose til å ha strikketøyet i, kan man ikke si nei. Ihvertfall ikke når man vet at noe av det hun strikker kommer oss til gode. For jeg strikker ikke. Eller, jeg kan jo strikke. Har strikka 3 votter en gang. Dessverre passet ingen av de sammen. Den ene ligna mest av alt på en fisk. Og en fisk er det siste man vil trekke over lanken når man er kald.

Det står forresten et babyteppe til Lillebøll på strikke-cv`n min og. Det ble ikke så verst, men Bittelillebøll måtte arve. To babytepper hadde blitt for mye for meg.

Nå skal ihvertfall Lise få en fin liten pose til å ha strikketøyet i. En pose til å ha oppi veska. Så slipper strikkepinner og garn å hekte seg inni alt annet. Hvem visste at det var marked for slikt? Det er det kanskje ikke heller, men det er jo hyggelig om en vil tusle rundt med en pose jeg har lagd.



Og hvis man vil lære å strikke og vil starte med å skaffe seg en pose til å ha strikketøyet i, må jo denne være helt perfekt. Bare å sette seg ned å synge, så lærer man seg ihvertfall å strikke rett.

(Og for de som akter å strikke større ting enn 3 votter, har jeg laget et stort nett og. Planen er epla. Snart. Må bare stryke og sy litt mye først!)