Se hvem som er oppe og går igjen

Likt med snøsmeltinga dukker hun opp. Hun som bor over gata, men allikevel er for nærme. Hun  snoker og slarver i vaskekjelleren. Hun sykler rundt og rundt og rundt for å få med seg hvem som beveger seg hvor. Hun hadde nesten bedre oversikt enn oss over hvor langt vi var kommi i oppussinga da vi holdt på med det. Helt til hun brakk lårhalsen og det ble stille.

I anledning Nabodamens opptog, relanserer jeg et dikt fra mai.

Nabolagets skrekk

Hun har øyne store og blikket ute,
hun titter inn i hver en rute.
Har noen flyttet?
Pusser de opp?
Er prisen på leiligheten hennes gått opp?

Hun sitter på verandaen med solcapsen på,
mon tro om noen skal ut å gå?
Hun har sølvvest og lebestift utafor leppene,
-er noen ute og rister teppene?
Hun sykler rundt for å ha oversikt,
er hun egentlig veldig godt likt?

Hun vasker alltid likt som meg,
-hvordan er det mulig? tenker jeg!
Hun henger oppi skittentøyet,
sjekker nøye.
"Har du rensket lofilteret?
Har babyen det bra?
Har du hørt noe nytt om naboene da?"

Hun prater på inn- og utpust, står altfor nærme,
tråkker meg faktisk nesten på tærne.
Taktikk: Bytte lekeplass, gå med hode ned,
prøve å se et annet sted.

Hva hjelper vel det når hun er overalt,
møter meg 4 ganger daglig, -jeg har talt..